VELFERD: Den vanskelige arbeidsmoralen



Den vanskelige arbeidsmoralen
Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Mediene er ofte opptatt av å sette ting på spissen. Det kan gjøre enkelte debatter vanskelige. En slik debatt er debatten om nordmenns arbeidsmoral.

For tiden står over 600 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Tar vi med dem som er sykmeldt, er det nesten 800 000 som til enhver tid ikke arbeider. Det er nesten 25 prosent av arbeidsstyrken.

Vi trenger mer arbeidskraft. Spørsmålet mange derfor stiller seg, er hvorfor så mange ikke er i arbeid.
Den viktigste forklaringen på at så mange ikke arbeider, er at de ikke kan arbeide, for eksempel fordi de er syke eller uføre. I dag er det ca. 300 000 personer på uførepensjon i Norge, samtidig som det medgår ca. 125 000 årsverk i sykefravær i løpet av et år. Ingen tviler på at det store flertallet av disse menneskene virkelig er syke og uføre og derfor ikke kan arbeide, selv om de gjerne vil.

Men det er også andre forklaringer.

En ganske stor gruppe mennesker, som står utenfor arbeidslivet, både kan og vil jobbe. Når de ikke gjør det, skyldes det reglene som gjelder på arbeidsmarkedet, som enten skyver dem ut av arbeidslivet eller gjør det vanskelig å komme inn. Dette rammer opp mot 90 000 funksjonshemmede og mange nyankomne innvandrere. De får ikke muligheten til å jobbe, fordi systemet hindrer dem.

Så langt er det neppe noen som er uenig. Det er heller ikke særlig uenighet om at det høye fraværet ikke bare kan skyldes endringer i arbeidsstyrken, at vi har fått dårligere helse eller at arbeidslivet generelt er blitt mer brutalt. Slike forklaringer er stort sett tilbakevist av forskningen.

Men når noen spør om det høye fraværet også kan skyldes endringer i befolkningens arbeidsmoral, blir det straks verre. På én måte er det forståelig. Begrepet arbeidsmoral er både ladet og lite presist. I stedet bør vi snakke om normer og holdninger til arbeid og fravær.

Mange ønsker ikke den debatten. De er redde for å stigmatisere og privatisere problemet. Det er rart. Politikere snakker gjerne om at regler og ordninger skal påvirke holdningene våre i positiv retning. Da må de også kunne diskutere om enkelte regler og ordninger påvirker holdningene våre i negativ retning.

For meg er det åpenbart at normene i et samfunn endres, blant annet som følge av lover, regler og økonomiske ordninger. Ett eksempel er elevenes fravær fra skolen: Før var det utenkelig at foreldre «tok ut» barna fra skolen uten at de var syke, men det skjer i stor utstrekning nå. Holdningene til fravær fra skolen har altså endret seg.

Mange forskere mener at det er mulig å konstatere at holdninger og normer også påvirker fraværet i arbeidslivet. For å si det med én av dem: «Det er altså ikke bare sykdom som smitter, også holdningen til sykdom og sykefravær smitter».

De nesten 800 000 personene er ikke én ensartet gruppe. Derfor hjelper det heller ikke å behandle alle likt.
Det bør bli mer attraktivt å ansette dem som gjerne vil og kan jobbe, selv om de ikke er superproduktive. Samtidig bør det bli mer lønnsomt å jobbe fremfor å motta offentlig støtte.

Gjør man arbeidet mer attraktivt, vil sannsynligvis også holdingene våre til arbeid påvirkes i positiv retning.


Artikkelen sto på trykk i Aftenposten 12. oktober 2010.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »