Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Fremskrittspartiet i det gode selskap

Publisert: 01.02.2013
Kristin Clemet Kristin Clemet

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I går sto det en meget interessant lederartikkel i Vårt Land.

Det var rett og slett en liten hyldest til og «hvitvasking» av Fremskrittspartiet.

Hyldesten er basert Øyvind Strømmens uttalelser om Fremskrittspartiet. Strømmen mener at Fremskrittspartiet er et «moderat, borgerlig protestparti», som har fungert som et hinder for at høyreradikale – eller høyreekstreme – partier har vokst frem i Norge.

Bakgrunnen for at Øyvind Strømmen uttaler seg om dette, er at han nettopp har utgitt boken Det mørke nettet, en bok om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa.

Det er et tema mange er opptatt av, bl.a. etter 22.juli 2011 i Norge – og den økonomiske krisen i Europa. Tidligere har f.eks. SV-politikeren og skribenten Ketil Raknes skrevet boken Høyrepoulismens hemmeligheter, mens forskeren Anders Ravik Jupskås har skrevet Ekstreme Europa, som også dreier seg ytre høyre i Europa.

Men hva har disse tre forfatterne til felles?

Det de blant annet har til felles, er at de gir en langt mer edruelig og saklig beskrivelse av Fremskrittspartiet av i dag enn det som har vært vanlig blant politikere – og ikke minst journalister – i Norge. Årsaken er selvsagt at de ser Fremskrittspartiet, som er Norges «høyrepopulistiske» parti (ofte også kalt «høyreradikalt» og «høyreekstremt») i en internasjonal kontekst – hvoretter det blir veldig tydelig hvor annerledes og moderat Fremskrittspartiet er.

Hva er det så som skiller Fremskrittspartiet fra en del andre høyrepopulistiske og/eller høyreradikale partier i Europa?

Det er flere ting:

* Fremskrittspartiet har en liberalistisk ideologi. Jeg vil ikke si at partiet i praktisk politikk – og slett ikke alle partiets politikere – alltid følger denne ideologien – men dette er i alle fall et slags ideologisk ideal. Høyreradikale partier, derimot, har ofte en nasjonalistisk eller innadvendt kulturkonservativ ideologi, som minner lite om liberalisme.

* Fremskrittspartiet er et parti som interesserer seg for all politikk og er interessert i helheten – det er ikke bare et ensaksparti.

* Fremskrittspartiet har, i motsetning til de andre såkalte høyrepopulistiske/høyreradikale partiene, aldri hatt noen kontakt med de andre partiene – men, tvert om, søkt kontakt med «vanlige» konservative og liberale partier.

* Fremskrittspartiet har de senere år aldri, som parti, inntatt ekstreme standpunkter i innvandringspolitikken. Tvert om har de vært så lite ekstreme at partiets standpunkter i dag er blitt mainstream blant de politiske partiene.Fremskrittspartiet har dessuten alltid vært nøye med å skille mellom kritikk av «innvandrere» og «innvandringspolitikken».

* Fremskrittspartiet har ikke flyttet sin politikk i mer «rabiat» retning etter hvert som andre partier har fulgt etter i innvandrings- og integreringspolitikken. Dette helt i motsetning til f.eks. Dansk Folkeparti.

* Fremskrittspartiet har, forbausende nok vil mange si, flere innvandrere i sin midte – og har f.eks. en leder av sin ungdomsorganisasjon som både har et «unorsk» utseende og et «unorsk» navn. Disse innvandrerne peker bl.a. på at de tiltrekkes av Fremskrittspartiets understrekning av likebehandling: De skal ikke diskrimineres – men de skal heller ikke særbehandles, som er en motsatt form for diskriminering.

Tilårskomne lesere av denne bloggen vil vite at jeg har vært blant Fremskrittspartiets skarpeste kritikere i tidligere år. Jeg vedkjenner meg dette – og utelukker ikke at jeg selv har forandret meg. Jeg mener imidlertid at særlig Fremskrittspartiet har vært i forandring, og at vi i dag står overfor et mye mer forutsigbart, seriøst og moderat parti. Kanskje kjedeligere og litt mindre systemkritisk i en viss forstand – men samtidig mye nærmere makten enn partiet ellers ville vært.

Vårt Lands leder viser at Fremskrittspartiet blir stadig mer stuerent, og at det er mye «samling i sentrum» i norsk politikk.

Kommer partiet i regjering, blir utfordringen å bevise at det er stuerent og seriøst – uten å tape den friskheten som preger et litt systemkritisk parti.

Les flere blogginnlegg på Kristin Clemets blogg her!

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Listhaug og folket

    23. august 2016

    Jeg er ikke godt vant med å bli trodd eller tolket i beste mening av Vårt Lands kommentator Berit Aalborg. Men siden hun delvis karikerer mitt standpunkt i sin kommentar «Det «lille vi»» (20.8.), vil jeg gjerne gjenta mitt poeng. Kristin Clemet i Vårt Land.

    Les mer »
  • Problemene skygger ofte for alt det gode EU får til

    19. juli 2016

    «EU-samarbeidet hindrer ingen land i å føre en god, nasjonal politikk, der de blant annet vektlegger utdanning, forskning, infrastruktur, regional utvikling og god fordeling,» skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

    Les mer »
  • OL: Når Fremskrittspartiet tar ansvar

    1. oktober 2014

    «Kostnadene ved et eventuelt OL kan bli langt større enn selve OL: Et OL kan også bidra til å undergrave det politiske grunnlaget for de viktigste reformene framover. Det kan bli dyrt,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos NRK Ytring.

    Les mer »
  • Hva slags parti er Fremskrittspartiet?

    16. september 2013

    «FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år,» skriver Kristin Clemet i SvD.

    Les mer »
  • Fremskrittspartiet og bistandsbransjen

    31. mai 2012

    «At det fortsatt er et stykke igjen før alle på høyresiden blir lyttet til, fikk vi et eksempel på i Dagsnytt 18 i dag. Der diskuterte de FrPs bistandspolitikk, men representanten for de frivillige organisasjonene, tidligere politisk rådgiver i Stoltenberg II-regjeringen, Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, hadde ikke ett pent ord å si – bortsett fra at det var fint at FrP engasjerte seg. Her var det ingen tegn til selvrefleksjon eller interesse for det FrP mente – snarere tvert imot,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »