Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Tilbake til 70-tallet

Publisert: 25.02.2013
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Av Mathilde Fasting,  idéhistoriker og siviløkonom i Civita

 

For å møte behovet for mer arbeidskraft, bør vi organisere arbeidslivet som vi gjorde på 70-tallet. Finland har gjort det, og har langt flere heltidsansatte enn Norge.

Det var enklere før i tiden. Turnusarbeid i helse- og omsorgssektoren var stort sett organisert i fulltidsstillinger. Deltid var standardisert til 50- eller 75 prosent-stillinger. Annenhver helg var arbeidshelg. I dag er sektoren preget av en utstrakt deltidsbruk, kompliserte arbeidstidskabaler og stort behov for arbeidskraft, fordi hver ansatt i snitt arbeider mindre. ”Nesten 40 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid”, skrev DN i forrige uke. Både sentralbanksjefen og perspektivmeldingen slår fast at vi ikke har råd til det i fremtiden.

Hva har skjedd?

Arbeidslivets parter har fremforhandlet avtaler, men mange bekker små har blitt en stor å.

Helse- og omsorgssektoren er i dag organisert på arbeidstakernes premisser, mens arbeidsgiver har problemer med å bemanne de ubekvemme vaktene. Resultatet er turnuskabaler som ikke går opp og en utstrakt bruk av deltidsstillinger. Det er den såkalte frivillige deltiden, som i stor grad er et resultat av dårlig organisering, som er utfordringen, ikke den ufrivillige, som hittil har fått mest oppmerksomhet.

Organiseringen fører til en enorm sløsing med ressurser: Noen får ikke jobbe så mye som de egentlig vil.  Bruken av vikarer i svært små stillinger blir stor. Pasientene får altfor mange å forholde seg til. Og arbeidsgivere får store administrasjonskostnader som følge av at de har så mange mennesker ansatt i små stillinger. Hver ansatt koster over 100.000 kroner i faste administrasjonskostnader, enten vedkommende arbeider deltid eller heltid (se Civitanotat 4/12).

Behovet for arbeidskraft i årene som kommer, er stort, ettersom pleie- og omsorgsbehovet i befolkningen vil øke. Selv uten kvalitetsøkning i tilbudet vil helse- og omsorgssektoren ha behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk frem mot 2030, og enda mer i tiårene etter. Et mer realistisk anslag vil være at kvaliteten på tjenestene fortsetter å øke, slik den har gjort frem til nå, og at arbeidskraftbehovet dermed blir enda større. Realiteten er derfor at vi fremover trenger langt flere arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren enn det er mulig å utdanne og rekruttere.

Mye av dette behovet kan dekkes, dersom flere som allerede er i sektoren, arbeider lang deltid eller heltid. En mulighet er å se på Finland. I Finland er det ingen rettslige eller andre lovpålagte restriksjoner på turnusarbeid. Det er derimot en generell arbeidslov som definerer rammeverket for hvor mange timer man kan jobbe og hvor mye hvile man har krav på mellom arbeidsøktene. I Finland er tre-skiftarbeid, lignende det norske 70-tallssystemet, vanlig i helse- og omsorgssektoren. 90 prosent arbeider heltid. Det er dessuten gode muligheter til å tilpasse individuelle ønsker og finne praktiske løsninger.

En betydelig økning i arbeidsinnsatsen er derfor realistisk, dersom vi organiserer oss som finnene. Utfordringen blir å organisere arbeidet slik at flere frivillig velger heltid. Hadde 90 prosent av de sysselsatte innen helse- og omsorgssektoren i Norge jobbet full tid, ville det gitt en økning på nesten 200 000 heltidsarbeidende. Dette illustrerer at arbeidskraftpotensialet blant de ansatte som allerede er i sektoren, er meget betydelig.

Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal bli bærekraftig, både økonomisk og for  arbeidstakerne, må sektoren organiseres på en annen måte enn i dag. Ressursbehovet er for stort til å kunne dekkes av nyrekruttering. Derfor vil denne sektoren med dagens organisering konstant være underbemannet og slite ut sine arbeidstakere. Spørsmålet om en fornuftig organisering av arbeidstiden i helse- og omsorgssektoren er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Men det er også et viktig spørsmål for alle oss andre, siden det dreier seg om velferdsstatens fremtid. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende.

En bedre organisering av arbeidstiden, gjerne med 70-tallets faste deltidsbrøker og jevn fordeling av ubekvemme vakter, vil være mer i samsvar med hva samfunnet vil ha behov for.

 

Fra Minervanett.no mandag 25. februar 2013.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Deltidspuslespillet kan ikke fortsette

    25. mars 2013

    «Dårlig organisering er sløsing, både med mennesker og økonomi. Dersom fremtidens omsorgsektor skal bli bærekraftig, må den organiseres på en annen måte enn i dag. Det er partene i arbeidslivet som må ta utfordringen,» skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Tidsskriftet Sykepleien.

    Les mer »
  • Dårlig deltid

    3. mai 2012

    «Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid,» skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. «En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren.»

    Les mer »
  • Like muligheter – ulike valg

    28. mars 2012

    «Det er forskjell på hvordan hver enkelt av oss ønsker å organisere en tilværelse med barn og jobb. Så lenge mulighetslikheten sikres, har kvinner mer enn nok ressurser og kunnskaper til å velge den utdannelsen og de livene de ønsker seg. De valgene må respekteres, også dersom kvinner velger ”galt” i forhold til en ”mannsstandard” for det gode liv,» skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Hvordan dekke arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren

    14. mars 2012

    Helse- og omsorgssektoren har et stort arbeidskraftbehov i fremtiden, bl.a. på grunn av eldrebølgen. Dette behovet kan ikke dekkes av nyrekruttering – det finnes ikke arbeidskraft nok. Kan behovet dekkes på annen måte? Se video fra frokostmøtet med Steinar Holden, Nina Amble, Anne-Kari Bratten og Anders Folkestad.

    Les mer »
  • Langsiktige arbeidstids-ordninger

    29. september 2011

    «Realiteten i helse- og omsorgssektoren vil fremover være at vi trenger langt flere arbeidstakere enn det er mulig å utdanne og rekruttere. De som velger å utdanne seg innen helse og omsorg velger også arbeid i en sektor hvor arbeidstiden er døgnkontinuerlig og hvor det hvert år vil komme mange nye pasienter,» skriver Mathilde Fasting i Aftenposten, i et svar til Lisbeth Norman i Sykepleierforbundet.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »