Mer effektiv offentlig sektor

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Siden slutten av 1970-tallet har Norge vært i en unik posisjon.

Vi har, i motsetning til svært mange andre land, hatt overskudd på statsbudsjettet. Uten oljeinntektene ville staten, som i de andre landene, gått med underskudd.

Så langt har vi hatt ni stortingsperioder, eller ca. 35 år, med overskudd på budsjettene. Nå gjenstår det bare tre perioder, eller ca. 12 år, før vi igjen vil ha underskudd. Da blir utgiftene så store, bl.a. på grunn av «eldrebølgen», at selv ikke inntektene fra petroleumssektoren kan redde statsbudsjettet fra å gå med underskudd.

Har Norge brukt dette handlingsrommet, som antagelig er enestående i verdenshistorien, på en best mulig måte?

På én måte er svaret ja. Regjeringen og Stortinget, sammen med Norges Bank og partene i arbeidslivet, har holdt god orden i norsk økonomi. Forutseende og realistiske politikere innførte bl.a. handlingsregelen i 2001. Den har bidratt til å beskytte dem mot fristelsen til å bruke for mye penger. Samtidig har vi nok pådratt oss en mild form for «hollandsk syke». Det er klare tegn til en todeling av norsk økonomi, der den petroleumsdrevede delen av økonomien gradvis tar livet av tradisjonell industri. Det gjør oss mer sårbare når oljeprisen og aktiviteten i petroleumsnæringen er lav.

Men har vi brukt det unike handlingsrommet til å investere smart for fremtiden?

Svaret på dette spørsmålet er ikke like positivt. Mye tyder på at vi har brukt for mye av pengene på å bevilge oss selv en velferdsstat som ikke kan fortsette å utvikle seg slik den har gjort til nå, mens vi har brukt for lite penger på formål som styrker vekstevnen i fastlandsøkonomien i fremtiden. Vi har brukt for mye penger på kostbare velferdsordninger fremfor på forskning, utdanning og infrastruktur – og på skattelettelser som kan fremme veksten. På dette punktet har særlig den nåværende regjeringen brutt handlingsregelen.

I våre naboland Sverige og Danmark gjennomføres det nå omfattende tiltak for å styrke vekstevnen i økonomien og effektivisere offentlig sektor.  Også i Norge vet vi at det er et stort effektiviseringspotensial.  Allerede i 2010 mente 58 prosent av befolkningen av det offentlige sløser med ressursene. 51 prosent mente at kostnadene var for høye i forhold til kvaliteten på offentlige tjenester. Samferdselssektoren er blant de sektorene som nyter særlig lav tillit i befolkningen. 22.julikommisjonens rapport bekreftet at gjennomføringsevnen i forvaltningen kan være katastrofalt dårlig.

Dessverre er det lite i den politiske debatten som tyder på stor reformvilje i de politiske partiene. Snarere konkurrerer de fortsatt om å tilby oss enda bedre velferdsordninger, slik at omstillingen om noen år blir enda tøffere enn det nå ligger an til. Da risikerer vi også at våre naboland – og kanskje også land sør i Europa – er blitt mer produktive, konkurransedyktige og robuste. I lys av høye oljepriser og lave importpriser kan Norge skyve effektivitetsproblemene i offentlig sektor foran seg, men de blir dessverre ikke borte.

McKinsey har rangert de nordiske landene etter hvor effektiv den offentlige sektor er i de respektive land, basert på offentlig tilgjengelig statistikk. Med «effektivitet» menes ikke kostnadseffektivitet, men hvor flinke landene er til å nå viktige kvalitetsmål, som f.eks. høy levealder, gode leseferdigheter blant elevene, god pleie for omsorgstrengende eldre, pålitelig politi og god offentlig kommunikasjon. Alt i alt er 10 områder vurdert.

Norge kommer klart dårligst ut. Vi oppnår ingen «gullmedaljer», og vi rangerer lavest på flere av områdene.

De dårlige resultatene skyldes ikke mangel på penger. Vi har veldig mye mer penger å rutte med enn noen av de andre nordiske landene. På flere av områdene bruker vi også mest i verden.  Innenfor helse og utdanning, for eksempel, har vi verdensrekord i offentlig pengebruk, men vi oppnår ikke verdens beste resultater. Tvert om skiller Norge seg ut som et land med ekstremt lange ventetider i helsevesenet målt mot ressursene vi bruker og med dårlig kvalitet på veinettet.  Alt i alt er det, sammenlignet med andre land, liten sammenheng mellom ressursene som brukes og kvaliteten på tjenestene.

I disse dager har de politiske partiene landsmøter, der de vedtar sine programmer for neste stortingsperiode. Da bør de ikke bare love å bruke mer penger. De bør også love å bruke pengene mer effektivt.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 2.4.13.

 

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »