Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

En ære, Leraand!

Publisert: 24.06.2013
Bård Larsen Bård Larsen
Morten Kinander

Av Morten Kinander og Bård Larsen, Civita

I et svar til vårt innlegg om menneskerettigheter kritiserer Rødts nestleder Marielle Leraand opplysningsfilosofene og særlig John Locke for ikke å ha vært opptatt av å avskaffe slaveriet. Dette er feil. I To avhandlinger om styresettet skriver Locke om slaveriet som sjofelt og elendig, så motsatt den sjenerøse engelske nasjonens dygder at ingen gentleman kan forsvare den.

Men vi vet at Locke hadde aksjer i slavehandelen.  Dette viser det vi vet fra før: At universelle rettigheter ikke hadde slått helt rot på sekstenhundretallet. Det var grunnlaget for de liberale, universelle ideene som ble lagt av blant annet John Locke. Tilsvarende ble den amerikanske uavhengighetsdeklarasjonen til under slavetiden, men også benyttet som konstitusjonelt argument for å avskaffe slaveriet.

Marx skrev om sterke og svake folk og om den tyske nasjonens overlegenhet. Engels omtalte slavere som Völkerab¬fall; folkeavfall. Verden var en annen før i tiden, enn nå, og mangt fremstår som fremmed og umoralsk om man leser historien med nåtidens briller. At tidligere tenkere også tenkte og handlet ”umoralsk” i samsvar med tiden de levde i, er neppe et godt argument mot alle ideene deres.

Å kalle liberalisme for reaksjonær og antidemokratisk tror vi imidlertid at man må være i Rødt for å gjøre. Det er drøye påstander som er vanskelig å ta på alvor. Særlig når det kommer fra et parti som ennå ikke har klart å fjerne kommunisme som mål fra partiprogrammet.

For en liberal, både til høyre og venstre, er det derimot en ære å bli kalt reaksjonær av de aller lengst ute til venstre. Ikke minst fordi det er liberaldemokratiske ideer som gir Rødt mulighet til å argumentere for revolusjon – med statstøtte – uten å stå i fare for å møte sanksjoner fra en allmektig stat.

Siden Leraand insisterer på at vi forakter de fattige, må vi nok en gang understreke at vi ikke er motstandere av å løfte mennesker ut av fattigdom. En politikk som gir økonomisk vekst til de fattige er velkommen mer enn noe annet. Men dette er altså etter vår mening ikke noe som kan vedtas rettslig. Det sier seg selv at vi ikke kan trekke land for retten i Haag på grunn av dårlig boligpolitikk eller fordi mennesker er uten arbeid. Alle nasjoner bryter med slike forutsetninger hver eneste dag. De sosioøkonomiske rettighetene ble ratifisert for å gi diktaturer en pust i bakken fra kritikk som ble reist mot dem for vilkårlig fengsling, tortur og drap. Hadde vi hatt muligheten kunne vi kanskje spurt Nelson Mandela om verdien av frihet. Og fikk han ikke brød og legetilsyn i fengselet?

Den logiske forskjellen mellom de to forskjellige formene for rettigheter, har også gitt seg utslag i at den ene FN-konvensjonen inneholder en forpliktelse for statene å sørge for at landets innbyggere har klagemuligheter for brudd på den, mens den andre ikke har det. Det er altså erkjent at sivile og politiske rettigheter er håndhevbare, mens sosioøkonomiske ikke er det. Er det ikke penger i statskassen, er det vanskelig å kreve penger fra statskassen, og ingen rettssal vil gi medhold i et krav som ikke kan oppfylles.  Vi mener ikke dermed at de sosioøkonomiske rettighetene i FNs konvensjon skal avvikles.

På mange vis er motsetningen mellom mat og frihet kunstig. Begge deler er åpenbart gjensidig avhengige av hverandre.  Samtidig har historien vist at demokratier i langt større grad enn diktaturer unngår sultkatastrofer og annen deprivasjon. Uten frihet er vi ingenting, og mennesker er berøvet handlingsrom til å påvirke politikken. Dette er ikke en erkjennelse som bringer verden tilbake til attenhundretallet. Det er en erkjennelse som har ført til at vi i dag lever i en verden med mindre fattigdom og mer frihet enn noensinne i menneskehetens historie.

Publisert i Klassekampen lørdag 22. juni 2013

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Går Leraand på limpinnen?

    26. juni 2013

    «Dagens autoritære regimer ønsker seg en type legitimitet som kun loven kan frembringe. Går Leraand på limpinnen?», spør Bård Larsen og Morten Kinander i Klassekampen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »