Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Valg­fri­het hand­ler om mu­lig­he­ten til å vel­ge. I ti­den frem­over vil det for eks­em­pel hand­le om hvor­vidt vi selv bør få be­stem­me hvem som skal hjel­pe oss med å du­sje, hvor­dan vi skal bo, og om vi skal være hjem­me el­ler på sy­ke­hjem. Det hand­ler ikke bare om hvem som skal dri­ve til­bu­de­ne, el­ler om skil­let mel­lom pri­vat og of­fent­lig, men om uli­ke løs­nin­ger. Alle bør i stør­re grad kun­ne få vel­ge hvil­ken seng de vil lig­ge i. Det å kun­ne vel­ge blant uli­ke al­ter­na­ti­ver har en egen­ver­di.

Valg­fri­het vil bli vik­tig i ti­den som kom­mer. KS gjen­nom­før­te i 2012 en spør­re­un­der­sø­kel­se blant kom­mu­ne- og fyl­kes­po­li­ti­ke­re der dis­se ble bedt om å sva­re på uli­ke spørs­mål om hvor­dan kom­mu­ne­sek­to­ren vil­le se ut i 2040. Tre av fire trod­de at inn­byg­ger­nes fri­het til å vel­ge tje­nes­ter vil­le være vik­ti­ge­re enn at tje­nes­te­ne var ga­ran­tert like over hele lan­det.

Dis­ku­sjo­nen om om­sorgs­løs­nin­ge­ne er ikke ny. Ha­rald El­lef­sen fra Høy­re skrev i 1987 et de­batt­inn­legg i Af­ten­pos­ten som nes­ten like gjer­ne kun­ne ha vært skre­vet i dag. Tit­te­len var «Aps frykt for pri­va­ti­se­ring», og El­lef­sen bruk­te ar­gu­men­ter som at pri­va­te til­bud kun­ne føre til mo­der­ni­se­ring av of­fent­lig sek­tor, stør­re hen­syn til for­bru­ke­rens valg­fri­het, kva­li­tets­for­bed­rin­ger, ef­fek­ti­vi­se­ring og dess­uten bed­re og bil­li­ge­re tje­nes­ter.

Hva skal valg­fri­het og mang­fold in­ne­bæ­re i hel­se- og om­sorgs­sek­to­ren? Skal det in­ne­bæ­re mu­lig­he­ten til å vel­ge mel­lom uli­ke sy­ke­hjem, sy­ke­hus, tann­le­ger, le­ger, psy­ko­lo­ger el­ler hjem­me­hjel­per? Al­le­re­de i den­ne lis­ten er det klart at valg­mu­lig­he­ter fin­nes på noen om­rå­der, men ikke på and­re. Be­gyn­ner vi å bry­te ned hel­se- og om­sorgs­sek­to­ren i uli­ke til­bud, vil vi se at det er for­skjell på sy­ke­hus­tje­nes­ter, fast­le­ger, hjem­me­hjel­per og bar­ne­vern. Der det kre­ves en om­fat­ten­de in­fra­struk­tur (byg­nin­ger, ma­ski­ner, stor stab av an­sat­te), som på sy­ke­hus og sy­ke­hjem, vil kon­kur­ran­se og al­ter­na­ti­ver være van­ske­li­ge­re å inn­fø­re på ste­der hvor be­folk­nings­grunn­la­get er tynt og spredt, enn i stør­re byer. Men på man­ge om­rå­der vil det også være fullt mu­lig å til­by mer valg­fri­het i tje­nes­te­til­bu­det uten at det kre­ver sto­re in­ves­te­rin­ger og sto­re res­sur­ser.

De­bat­ten om valg­fri­het når det gjel­der hel­se og om­sorg, hand­ler om tre ting, nem­lig hvem som skal ha an­sva­ret for tje­nes­te­ne, hvem som skal ut­fø­re dem, og hvem som skal be­ta­le for tje­nes­te­ne. An­sva­ret kan være plas­sert hos det of­fent­li­ge, el­ler det kan være over­latt til mar­ke­det. Tje­nes­te­ne kan ut­fø­res i regi av det of­fent­li­ge, el­ler de kan ut­fø­res av pri­va­te kom­mer­si­el­le el­ler pri­va­te ide­el­le til­by­de­re, en­ten i kon­kur­ran­se med hver­and­re el­ler med eks­klu­si­vi­tet. De som be­ta­ler for tje­nes­te­ne, kan være en­ten skat­te­be­ta­ler­ne, gjen­nom de of­fent­li­ge bud­sjet­te­ne, el­ler bru­ker­ne av tje­nes­te­ne di­rek­te, el­ler tje­nes­te­ne kan bli be­talt gjen­nom uli­ke for­sik­rings­ord­nin­ger i regi av det of­fent­li­ge el­ler det pri­va­te.

Av uli­ke og stort sett gode grun­ner har om­sorg vært an­sett som et of­fent­lig an­svar, le­vert ho­ved­sa­ke­lig av of­fent­li­ge til­by­de­re. Det of­fent­li­ge har sik­ret alle et godt til­bud, uav­hen­gig av be­ta­lings­ev­nen. Slik bør det fort­satt være. Det er li­ke­vel mu­lig å sik­re stør­re valg­fri­het også på om­sorgs­om­rå­det ved at vi lar det of­fent­li­ge fort­set­te å be­ta­le, men åp­ner for and­re le­ve­ran­dø­rer enn det of­fent­li­ge selv.

For at valg­fri­he­ten i hel­se- og om­sorgs­sek­to­ren skal øke, må fle­re til­by­de­re kun­ne kon­kur­re­re om å til­by sam­me tje­nes­te. Uli­ke til­bud må være til­gjen­ge­li­ge. Det er vik­tig for­di be­folk­nin­gen har uli­ke be­hov og øns­ker, og for­di mu­lig­he­ten til å vel­ge i seg selv er et gode. Det er når al­ter­na­ti­ve­ne er uli­ke, en­ten i kva­li­tet el­ler i løs­ning, at vi har valg­fri­het.

Valg­fri­het i tje­nes­te­til­bud når det gjel­der hel­se og om­sorg, er et gode i seg selv, uav­hen­gig av ef­fek­ti­vi­tets­ge­vins­ter ved kon­kur­ran­se. Kon­kur­ran­sen ska­per valg­fri­het gjen­nom å bi­dra til in­no­va­sjon, noe som igjen ska­per fle­re valg­mu­lig­he­ter. Valg­fri­het og mang­fold kan være res­surs­kre­ven­de, men tren­ger ikke å være det, og kon­kur­ran­se kan bi­dra til økt ef­fek­ti­vi­tet og bed­re kva­li­tet, som er en vik­tig pa­ra­me­ter for valg. Mang­fold og valg­fri­het for bor­ger­ne er vik­ti­ge go­der, både i seg selv og i den for­ven­te­de kva­li­tets­øk­nin­gen.

I Sve­ri­ge har inn­byg­ger­ne fritt bru­ker­valg. Den sven­ske na­sjo­na­le pa­si­ent­un­der­sø­kel­sen vi­ser at be­bo­er­ne selv li­ker pri­vat eld­re­om­sorg. 100 000 sven­sker ran­ge­rer 17 pri­vat­drev­ne hel­se­fo­re­tak blant de 20 bes­te når det gjel­der be­hand­ling og ven­te­tid. Det vi­ser at kva­li­tet spil­ler en rol­le, og at valg­fri­het har be­tyd­ning. Iføl­ge Svensk kvalitetsindeks har pa­si­en­te­ne vært mer for­nøyd med pri­va­te enn med of­fent­li­ge hel­se­tje­nes­ter de sis­te seks åre­ne.

Nord­menn er bed­re i stand til å vel­ge enn noen gang tid­li­ge­re. Mu­lig­he­te­ne som lig­ger for­an oss, har ald­ri vært stør­re. Ut­ford­rin­gen frem­over blir der­med å sør­ge for at valg­fri­he­ten blir best mu­lig iva­re­tatt. Valg­fri­het har en egen­ver­di og gir oss makt over egne livs­valg og egne mid­ler, også når vi blir eld­re og tren­ger pleie og om­sorg.

Innlegget er publisert i økonomi-arbeidstakerorganisasjonen Econas medlemsblad Magma, nr. 5/13.

 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »