Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Venstresiden, Venezuela og mistankens hermeneutikk

Publisert: 05.03.2014
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita

«Hva gjør Civita så sikre på det som skjer i Venezuela?», spør utenriksredaktør Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen (27. februar). Civita er ikke et politisk parti som vedtar saker. Men ja, jeg er ganske sikker på grovskisset av hva som skjer i Venezuela: Regimet er in the funk og hundretusener har i flere uker demonstrert mot det. Sosial uro – når styresmaktene vanskjøtter et land og myndighetene parallelt snevrer inn rettsstaten og ytringsfriheten – er ikke noe nytt i historien.

Men det er noe annet som opptar Klassekampen og Shanmugaratnam. Her blir den siste tidens uroligheter fremstilt som en mulig konspirasjon tilsvarende den som utviklet seg i Chile i 1973, og kulminerte med militærkuppet mot Salvador Allende. Det er godt mulig at urolighetene er orkestrert fra Washington, synes avisen å mene, denne gang fra redaksjonelt hold. I mistenksomhetens hermeneutiske ånd smøres onde anelser ut over den sosiale uroen. Bildet er selvsagt langt mer sammensatt. Demonstrantene i Venezuela kommer fra alle sosiale lag av befolkningen og er i korelasjon med at livssituasjonen i landet etter hvert er uholdbar for alle segmenter av befolkningen, ganske uavhengig av klasse og høyre-venstreaksen.

De siste ukenes demonstrasjoner mot Maduro har samlet hundretusener, men det er de råtne eggene som opptar Klassekampen. Selv om de aller fleste drepte er blant de opposisjonelle. I et land der 23.000 mennesker ble drept i fjor.

Shanmugaratnam forklarer at Leopoldo Lopez muligens var delaktig i et kuppforsøk i 2002 (han har aldri blitt tiltalt eller dømt, men er allikevel – uten lov og dom – fratatt retten til å stille til valg). Men Chavez var selv kuppmaker (dømt og senere benådet) og satt som president i 13 år. Venezuelansk politikk er på flere måter dirty business. Men folk flest skal da ikke lastes for det.

Det er tragisk for den venezuelanske opposisjonen at den må kjempe mot et venstreautoritært regime. For da må jo opposisjonen være reaksjonær? Enn si middelklasse. Om den vitterlig er det spiller ingen rolle. Og et land som går til krig mot sin egen middelklasse er åpenbart et land i dyp krise.

Også en flertallsregjering er bundet av det konstitusjonelle demokratiets normer, institusjoner og lover. Og det er en grunn til at det er slik. I den venstreradikale forestillingsverden innebærer derimot sosialismen en seier over systemet og annektering av samfunnets viktigste institusjoner, basert på flertallsmakt. Slik Chavez gjorde det. Da fremstår naturlig nok tanken på regimeskifte som tap av ureturnerbare skanser. Det betyr at opposisjon i regimer som Venezuela sjelden eller aldri får støtte fra protagonister på den radikale venstrefløyen – uansett hvor vanstyrt landet er. Chavistene bruker det enkleste trikset i demagogboka: Finn noen verstinger, gjerne drapsmenn, avled – og gjør dem til hovedsaken.

Heldigvis forstår de fleste andre når fyrvokteren for lengst har gitt opp og gått hjem. For, som Aslak Orre skrev på Radikal Portal: «(…) nesten halvparten, kanskje flere – ønsker ikke dette styresettet, de misliker det på det sterkeste. Det er venstresidas plikt å analysere hvorfor det er slik.» Analysen er ikke særlig komplisert: Systemet lider av materialtretthet etter 14 år. Da protesterer folk. Når mange protesterer lenge må ofte regjeringer eller presidenter gå. Vanskeligere behøver det ikke være. Og det står ikke nødvendigvis om livet: Sosialisme eller døden, som chavistene uttrykker det.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 5.3.14.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Skivebom om Venezuela fra NRK

    15. september 2017

    «Dagens analyse av Venezuela i NRK P2s Nyhetsmorgen står i grell kontrast til det vi vet om landet», skriver Bård Larsen.

    Les mer »
  • Venezuela og den knuste drømmen om sosialisme

    13. september 2016

    Bortsett fra teppebombing, finnes det neppe en mer effektiv måte å ødelegge et lands velstand, enn å innføre sosialisme. Eirik Løkke i Bergens Tidene.

    Les mer »
  • Den lange Venezuela-debatten

    17. juni 2016

    Bård Larsen svarer Benedicte Bull og Eirik Vold om Venezuela og demokratiet.

    Les mer »
  • Venezuela: Autokratens nye klær

    16. februar 2014

    «Venezuela under Hugo Chávez var en spennende studie i det ”forkledde” autokratiets utvikling. Under Nicolás Maduro er forkledningen i ferd med å falle helt av,» skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

    Les mer »
  • Mistankens hermeneutikk

    25. oktober 2012

    «Morten Traaviks anmeldelse av ”Flukten fra Leir 14” er kronisk mistenkeliggjørende. Mangler Traavik rett og slett sympati for Shin Dong-hyuks fortelling», skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »