Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Demokrati: Et legitimt opprør

Publisert: 07.03.2014
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Ifølge Torgeir Salih Holgersen (Rødt) mener jeg «at voldelige massedemonstrasjoner skal kunne fjerne regjeringer som fører en politikk som Civita ikke liker» (6. mars). Ja, sånn kan man få sagt det.

Det er selvsagt ikke legitimt å fjerne valgte regjeringer med en liberaldemokratisk praksis og som ikke er preget av vanstyre. En slik type omveltning er partiet Rødt alene om å programfeste.

Problemstillingen, sett fra mitt ståsted, og som Torgersen mener Civita og høyreekstreme er alene om å mene, er at chavistene har kjørt oljeøkonomien i grøfta, innført et nepotistisk system og etablert paramilitære grupperinger som spydspisser mot opposisjonen. Venezuela scorer jevnt over ganske dårlig på ulike demokratiindekser. Dårligere enn Honduras, faktisk, og de har heller ikke mye å skryte av. Kritikken mot chavistene (og det vet jo Torgersen) kommer fra alle sider av det politiske spekteret, som fra Rory Caroll i The Guardian og fra Amnesty International. Protestene mot regjeringen er støttet av brede lag i befolkningen.

Men Torgersen gjentar i likhet med Maduro den samme regla: At opposisjonen er voldelig og høyreekstrem og har mål som nesten ikke egner seg på trykk. Slik partiledelsen til Torgersen og Vladimir Putin også uttaler seg om opposisjonen i Ukraina.

At regjeringer trer av (altså ikke at den styrtes, men tar ansvar) ved langvarige og massive protester er ikke noe sært overhodet. Det skjer også i liberale demokratier. Noen ganger er det en statsleders plikt å tre tilbake for å skape ro, ikke minst når demonstranter blir myrdet av ordensmakten under dennes ledelse. Det er heller ikke sikkert at Maduro behøver eller kommer til å gå av. Men så lenge han fortsetter å møte protestene med knyttet neve, utkalte folkemilitser og ekstreme karakteristikker (opposisjonen omtales konsekvent som fascister), ser det ikke ut som om han er innstilt på noen form for dialog.

Jeg ville heller ikke hatt sympati for opposisjonen, være seg i Venezuela eller Ukraina, om jeg trodde at voldelige høyreekstreme antidemokrater var den drivende kraft. En massiv, fredelig opposisjon, dominert av venstredemokrater, som krevde regjeringens avgang i et vanstyrt høyreautoritært regime, ville selvsagt vært helt i orden. Slikt burde være unødvendig å presisere.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 7.3.14.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva er et demokrati?

    25. mars 2014

    «Et demokrati forutsetter noe mer enn tilstedeværelsen av et illusorisk demokratisk rammeverk. Det forutsetter også at man følger enn del grunnleggende demokratiske spilleregler, og det er her både Russland og Venezuela, i ulik grad, kommer til kort,» skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

    Les mer »
  • Demokratiforståelse i Rødt

    27. februar 2014

    ««Det som bekymrer Civita, er at noen våger å forsvare demokratisk valgte regjeringer som ikke fører tilstrekkelig markedsliberal eller tilstrekkelig provestlig politikk», fortsetter Leraand. Men det er jo ikke det som bekymrer. Det som bekymrer er volden mot egen befolkning, mangelen på rettsstat, ytringsfrihet og galopperende korrupsjon og inflasjon,» skriver Bård Larsen i Klassekampen.

    Les mer »
  • Hva er liberalt demokrati?

    3. januar 2014

    «Etter tiår der stadig flere land ble demokratiske, har det de siste årene vært en viss tilbakegang. 2014 kan vise seg å bli viktig for veien videre. I Norge feirer vi Grunnloven, som la premissene for det liberale demokratiet hos oss. Lærdommene kan være verdt å spre,» skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

    Les mer »
  • DEMOKRATI: Sør-Afrika = ANC ?

    24. mai 2007

    – Det er grunn til bekymring for den politiske utviklingen i Sør- Afrika. Opposisjonen til ANC og Mbeki opplever tøffere forhold. ANC har skapt et klima hvor kritikere stemples som rasister eller reaksjonære, skriver Marian L. Tupy, Afrika-ekspert ved Cato […]

    Les mer »
  • Frokostseminar 25. jan: Kina mot demokrati?

    13. januar 2005

    Hvor går Kina? Vil landets nær eventyrlige økonomiske utvikling føre til krav om sivile rettigheter? Vil den stadig voksende middelklassen kreve mer frihet? Vil Kommunistpartiets eksperimentering med friere valg i enkelte lokalsamfunn, smitte over på provinsnivå? Står Kina foran en […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »