Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Gode rektorer gir god skole

Publisert: 17.09.2014
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Av Mathilde Fasting, siviløkonom og idehistoriker i Civita

”Lærerne er avgjørende for en god skole”, har vært mantraet både før og under lærerstreiken. Etter- og videreutdanning for lærere er en klar politisk prioritering. Solberg-regjeringen ønsker å gjennomføre et lærerløft. Det skal satses historisk stort på etter- og videreutdanning, lærerutdanningen skal oppgraderes til å bli en masterutdanning, og det skal innføres nye karriereveier i skolen. Også de andre partiene er enige om at gode lærere er den aller viktigste kilden til en god skole.

Etter måneder med lærerstreik er det også tydelig at det er lærernes organisasjoner som har nådd best frem med sin beskrivelse av virkeligheten i norsk skole, Inntrykket som har festet seg, er at lærerne trenger fleksibilitet, og at de ikke vil tilbringe mer tid på skolen.

Kjernen i konflikten om arbeidstid er blant annet en ulik oppfatning av hva som foregår på skolene og hva som er viktig. En av lærernes begrunnelser er at de har altfor mange ikke-pedagogiske arbeidsoppgaver. Jeg mener at kjernen i utfordringen for norsk skole fremover ligger i hva god ledelse er, hvem som skal lede, hvilke kriterier det skal ledes etter og derved hvordan det er med på å sette rammene for en god skole.

Det perspektivet som mangler i debattene om norsk skole, er lederens rolle. I vårens og sommerens mange debatter har det omtrent ikke deltatt noen rektorer. Men når gode skoler skal trekkes frem, kommer gjerne eksempler som Haugerud, Ullern eller Elvebakken. Alle tre er skoler der rektor er en tydelig leder, og, hvis vi skal tro mediene, kollegiet av lærere arbeider sammen under en god ledelse.

Fremover bør analyser av norsk skoles utfordringer ikke bare inkludere hvordan lærerens arbeidsdag er, hva lærerrollen er og hvilke arbeidsoppgaver lærerne skal ha, men se på rammene for god ledelse og hva som avgjør hva som kjennetegner god skoleledelse.

Gode skoler får man nemlig ikke uten gode skoleledere.Satt på spissen er dette noen av spørsmålene som må stilles: Er læreryrket attraktivt fordi det er lange avspaseringer – eller er det mer arbeidskrevende enn de fleste andre yrker? Har lærerne så høy faglig og etisk standard at de selv kan bestemme hvordan yrket skal utøves – eller krever en moderne skole en sterkere ledelse? Er skolen utsatt for unødig byråkratisering og stadig nye, unødvendige reformer – eller er omstillingstempoet i skolen omtrent slik det er i samfunnet ellers?

Jeg mener at skolering og kompetanseheving for skoleledere blir minst like viktig som et lærerløft. Fremover må rektorer kunne ta et fullstendig og reelt lederansvar ved sine skoler, og de må sikres rammer de kan lede innenfor.

Det vil bli krevende ved mange skoler, men samtidig vil rektorer få større muligheter til å sette sitt preg på skolens utvikling. Her kan Osloskolen stå som modell. De nevnte skolene befinner seg i Oslo, men gode skoler, med ulike utfordringer og elevgrunnlag, finnes landet rundt. I Oslo har man blitt enig om å plukke ut skoler som kan prøve ut ulike former for arbeidstidsorganisering. For øvrig bør godt drevne skoler i hele landet bidra med suksesshistorier og gode eksempler.

Gode lærere er viktig i skolen, men gode rektorer vil sikre at alle elever får nyte godt av det, ikke bare de som er så heldige å komme i klassen til en god lærer.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 17. september

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Norsk skole: På feil spor – eller på rett vei?

    3. april 2014

    Skolen er kontinuerlig gjenstand for debatt, men hvordan står det egentlig til i norsk skole? Er situasjonen verre eller bedre enn den var? Og hvordan bør fremtidens skole se ut? Har Oslo-skolen noe å lære bort til resten av landet? Se video fra frokostmøtet med Karl-Eirik Kval, Anniken Hauglie og Petter Skarheim her.

    Les mer »
  • Misvisende fra Aabø om skole

    27. februar 2014

    «I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» – og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med,» skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

    Les mer »
  • Skole: Suksessfaktoren står bak kateteret

    20. august 2013

    «Det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere. Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre,» skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

    Les mer »
  • SKOLE: Verdens beste skole?

    14. januar 2008

    «Norge skal ha verdens beste skole», proklamerte statsminister Jens Stoltenberg i sommer. Statsminister Anders Fogh Rasmussen sier at Danmark ”skal have verdens bedste folkeskole”. I Sverige vil regjeringen gjerne ha en ”utbildning i världsklass”. EU skal bli ”den mest konkurransedyktige […]

    Les mer »
  • Skole og valgfrihet

    2. juni 2005

    Debatten om friskoler dreier seg i bunn og grunn om synet på valgfrihet. Det er et spørsmål om man har tillit til at foreldre og elever er i stand til å velge selv hva som er best eller om dette […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »