Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Osvald-monumentet: Borgersruds pussige kritikk

Publisert: 05.05.2015
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

 

I sitt svar til mitt innlegg om minnesmerket til Osvald-gruppa mener historiker og statsstipendiat Lars Borgersrud at det i utgangspunktet ikke var mer underlig at Osvald-gruppa var etablert på sovjetisk initiativ enn at Kompani Linge var etablert på britisk initiativ.

Han mener tilsynelatende også at min kritikk er i god McCarthy-ånd, hvor jeg fremstiller kommunismen som ufri og synonymt med Stalins terrorvelde.

Dette er ord til å bli usikker på. Mener Borgersrud at det var hipp som happ hvorvidt Osvald-gruppa var ledet og finansiert fra Moskva eller fra den norske eksilregjeringen? Eller at kommunismen i de årene denne saken faktisk omhandler ikke var særdeles preget av Stalins tyranniske styre?

Det er riktig, som Borgersrud skriver, at jeg har hevdet at Osvald-gruppas ledelse, deriblant den senere stalinspionen Asbjørn Sunde, i realiteten ikke kjempet for et fritt og selvstendig Norge. Som Eystein Halle påpekte i Minerva har Borgersrud selv, i forordet til nyutgaven av Asbjørn Sundes selvbiografi, skrevet at Sundes motstandskamp var del av «en større sammenheng» i motsetning til den «borgerlige» motstandskampens «snevre nasjonale perspektiv» og at «det til slutt var det nasjonale symbolet, kongen, som seiret, ikke det internasjonale. Det var ikke slik han (Sunde) hadde tenkt, men det var slik det ble».

Det skal ikke mye historiekunnskap til for å forestille seg hva Sunde egentlig ønsket. Målet for Sunde og ledelsen i Osvald-gruppa var et Norge under Stalins proletardiktatur, hvor den nasjonale suvereniteten selvsagt ville fordampe som dugg for sola.

Så kan man si at det ikke skal stå til forkleinelse for all innsats Osvald-gruppa gjorde under krigen. Ikke minst teller det til deres fordel at mange av «medlemmene» ikke var demagogiske kommunister slik ledelsen var, men heller søkte dit fordi kommunistene fremsto handlekraftig, vel og merke etter at vennskapsbåndet mellom Stalin og Hitler ble brutt sommeren 1941.

Nettopp av respekt for dette burde utformingen av skulpturen vært adskillig mer humanistisk, og ikke som levning fra en tid hvor de to store totalitære ideologiene gjorde verden om til et slakterhus.

Borgersrud spør hvordan jeg kan bruke det faktum mot Osvald-gruppa at de «stoppet sabotasjen inntil angrepet på Sovjet 22. juni 1941», da heller ingen andre drev sabotasje i den perioden. Problemet er at en slik argumentasjon ikke finnes i min tekst, kun i Borgersruds. Mitt anliggende er ikke å redusere betydningen av Osvald-gruppas sabotasjeaksjoner, men å problematisere et overvintret og autoritært budskap som nå materialiserer seg utenfor Oslo S.

Ellers mener Borgersrud at en bredmalt høyreside, inkludert redaktør Harald Stanghelle (!), driver sensur og ikke har lært av angrepene på Charlie Hebdo. Det er et pussig utsagn og har ingenting med saken å gjøre. Det er ingen som har tatt til orde for at ikke Osvald-gruppa ikke kan hedres eller få et eget minnesmerke.

Innvendingene mot Gulliksens skulptur består i dens monumentale og ganske totalitære utrykk og dens plassering. Slike meninger er det heldigvis plass til, fordi det hører med i den offentlige samtale. For øvrig har både Tone Hansen, direktør ved Henie-Onstad-museet, og NRKs kunstkritiker Mona Pahl Bjerke gitt uttrykk for de samme meningene. Er de også del av Borgersruds høyresidekonspirasjon?

At man ikke liker et kunst-politisk utrykk som dominerer bybildet vil selvsagt også innebære at man helst så det urealisert. På samme måte som Borgersrud ganske sikkert ville ha klare meninger om det ble reist et monument han mener har et høyreradikalt utrykk.

Riktig merkelig blir det når Borgersrud bringer Anders Behring Breivik og drapet på Benjamin Hermansen på bane. Det underliggende budskap er altså at kritikk mot Gulliksens sovjetinspirerte agitprop på Oslo S er å finne i forlengelsen av manglende kritikk av disse hendelsene.

Jeg ville heller snu om på det: Den historiske erfaringen av høyre- og venstreekstremisme burde for lenge siden ha vaksinert oss mot kritikkløst å videreformidle dens estetiske utrykk.

 

Publisert i VG 5.5.15.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Agitasjonspropaganda på Oslo S

    30. april 2015

    «Dette fremstår som parodisk og på grensen til historieforfalskende. I de kommunistiske landene ble friheten knust, klassefiendene arkebusert, mennesker redusert til statsklienter og sinnet stampet gjennom den totalitære støpeformen,» skriver Bård Larsen om Osvald-monumentet.

    Les mer »
  • Konservativ NRK-kritikk

    3. november 2014

    «Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning,» skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

    Les mer »
  • Civita-notat: Straff i norsk rett – en kritikk

    27. august 2012

    I dette notatet argumenterer Morten Kinander for at prevensjonstanken ikke klarer å redegjøre for grunnleggende strafferettslige begreper eller praksis. Særlig har prevensjonsteoriene problemer med å gjøre rede for den rollen ansvaret spiller i strafferetten. De alvorligste forbrytelsene kan nemlig ikke håndteres i et prevensjonsperspektiv. Dermed må vi søke andre begrunnelser.

    Les mer »
  • Feilslått kritikk av skolen

    3. juli 2012

    «Noe er råttent i staten Sverige. Skoleresultater er dalende. Internasjonale undersøkelser som PISA viser en svekkelse. Spørsmålet er hva dette skyldes,» skriver Ove Vanebo i Dagsavisen. «I 2010 vedtok man en ny skolelov for å rette opp problemene. Man valgte da å beholde fritt skolevalg og privatskolefinansieringen stort sett uendret. Det var klokt. Å angripe valgfriheten for Sveriges utdanningsproblemer, er å rette baker for smed.»

    Les mer »
  • Attacs kritikk imøtegås av bokens forfatter

    29. mars 2004

    Jan Arild Snoen, forfatteren av Åpen Verden, kommenterer Attacs kritikk av boken.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »