Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Ytringsfrihet og vold

Publisert: 02.06.2015
Lars Gauden-Kolbeinstveit

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, rådgiver i Civita

Tilhengerne av full ytringsfrihet har fått et hegemoni i norsk offentlighet, og det er bra. Slik skal det nemlig være i et liberalt demokrati.

En av ytringsfrihetens fremste forsvarere, Kenan Malik, ser likevel skyer i horisonten og advarer i VG 26.5 mot liberale på venstresiden som er for ytringsfrihet, med et forbehold i form av et «men». I Dagbladet 28.5 argumenter Aksel Braanen Sterri mot Malik, og sier det blir galt når Malik «hevder at de som misliker ytringer som «kan forårsake straffbare handlinger – eller at minoriteter blir krenket», utgjør en like stor trussel mot ytringsfriheten som full sensur.»

For det første skriver ikke Malik at det «utgjør» en like stor trussel, men at det «kan være det». En detalj, men mer problematisk er resten av tolkningen av Maliks poenger. Maliks poeng – som er helt sentralt for å kunne si noe meningsfullt om det ulne begrepet «ytringsansvar» – er at det å krenke noen ikke er det samme som å oppfordre til vold. For alt snakket om «ytringsansvar» oppstår først og fremst når svaret på ytringer er vold. «Ytringsansvar» er ikke det sentrale i opphetede debatter om kjønnskvotering, nasjonal transportplan eller reservasjonsrett.

Man må skille mellom det å oppfordre til vold og det å krenke (i den grad krenkelse er et meningsfullt begrep). Etter det grusomme og dødelige angrepet på journalistene i Charlie Hebdo i Paris var det få av dem som snakket om «ytringsfrihet, men» eller «ytringsansvar» som mente å kritisere forherligelse av hat mot vestlige verdier eller ytringsfriheten. Kritikken var uverdig nok rettet mot ofrene for volden, og ikke dem som kunne tenkes å ha motivert drapsmennene med å snakke svært nedsettende og hatefullt om Charlie Hebdo og alt det magasinet står for.

Vi kan gjerne ha en debatt om ytringskultur, respekt og ytringsansvar, og i den debatten har nok Sterri mye interessant å si, men det at noen svarer på ytringer med vold kan aldri aksepteres eller «forstås» med at voldsutøverne er «krenket», «føler seg marginalisert» eller hva det måtte være. Der hvor ytringsfriheten trenger et «men» er hvor noen direkte oppfordrer til vold eller andre straffbare handlinger. Slike begrensninger har vi i vår lovgivning, og det er helt ukontroversielt. Vi har imidlertid også rettslige begrensninger på ytringsfriheten i form av straffebud mot bestemte former for «krenkelser». Det er problematisk. Ikke fordi det er et mål å krenke. Men slike ytringer bør møtes med debatter om respekt og ytringskultur, ikke rettslige sanksjoner.

Innlegget var publisert i Dagbladet tirsdag 2. juni 2015.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Det er motstandere av ytringsfriheten som trenger å lære hva toleranse og frihet betyr

    4. oktober 2015

    «Vi kan gjerne snakke om takt og tone, men når mennesker myrdes eller trues på livet for å si det andre ikke vil høre – innenfor lovens rammer – blir det feil å overføre ansvar på ofrene», skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

    Les mer »
  • Ytringsfrihet: Grensen ingen kan definere

    20. desember 2013

    Kristian Tonning Riise svarer Anne Holt om ytringsfrihet: ««Ett eller annet sted» må det gå en grense for hvor krenkende en ytring har lov til å være før den er straffbar, mener Anne Holt. Men hvor skal denne grensen gå, og hvem skal bestemme?» Innlegget er på trykk i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Ytringsfrihet: En norsk J.S. Mill

    23. april 2013

    Lars Gauden-Kolbeinstveit skriver om Bjørn Stærks bok Ytringsfrihet: «Pamflettens objekt er ytringsfrihet i praksis. Særlig godt viser den hvordan en vid definisjon av ytringsfrihet og en sterk ytringsfrihetskultur kan skape en bedre politisk debatt. Men det er ikke bare den politiske debatten som tjener på ytringsfriheten.»

    Les mer »
  • Ytringsfrihet for rasister?

    18. april 2012

    Bør rasistiske ytringer utelukkende møtes med argumenter, eller trenger vi en mer aktiv strafferettslig forfølgelse for å stadfeste hvor grensene går? Gjelder ytringsfriheten også for rasister? Se film fra Civitas frokostmøte med leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, journalist i Dag og Tid, Jon Hustad og advokat i Wiersholm, Kyrre Eggen.

    Les mer »
  • Nyttig debatt om ytringsfrihet

    27. mars 2012

    «Selv om ytringsfriheten de siste årene er blitt utsatt for kritikk, trenger ikke ytringsfrihetens forsvarere fortvile. Kritikken styrker ytringsfriheten,» skriver rådgiver Lars Gauden-Kolbeinsveit i Stavanger Aftenblad, i anledning utgivelsen av antologien «Ytringsfrihet – 10 essays».

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »