Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Skattelettelser og arbeidsplasser

Publisert: 03.06.2016
Haakon Riekeles Haakon Riekeles
Steinar Juel

20. mai var det store oppslag media om en beregning Arbeiderpartiets stortingsgruppe hadde fått utført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge Aps leder Jonas Gahr Støre viste beregningene at det å bruke budsjettpenger på kjøp av varer og tjenester (offentlig konsum), er 70 ganger mer effektivt mot arbeidsledighet enn skattekutt. Dette gir imidlertid ikke et riktig bilde av det SSB rapporterte tilbake til Arbeiderpartiet på deres bestilling.

Det er heller ikke et godt grunnlag for å foreslå enda høyere vekst i offentlige utgifter enn det Regjeringen har lagt opp til.

Det SSB gjorde på oppdrag fra Arbeiderpartiet, var å se på sysselsettingseffektene og effekter på ledigheten av tre alternative måter å bruke ti milliarder kroner på i 2016.

• Økt offentlig forbruk, det vil si i hovedsak å ansette flere i offentlig sektor

• Økte offentlige investeringer

• Skattelette for brede grupper av befolkningen

Når man i modellberegningene forutsetter at tiltakene iverksettes med en gang i 2016, så viser de at offentlig forbruk har 70 ganger sterkere sysselsettingseffekt enn skattelettelser – men kun det første året.

Forskjellene i sysselsettingseffekt avtar kraftig etter det første året, og i det fjerde året (2019) blir sysselsettingseffekten av økt offentlig forbruk i 2016 snaut fire ganger høyere enn av skattelette. Men som SSB skriver i brevet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, er det lite realistisk å tenke seg at man allerede fra januar det første året greier å heve antall ansatte i offentlig sektor og offentlig innkjøp til et nivå som tilsvarer et ekstraforbruk på ti milliarder kroner i år.

Beregningene overdriver derfor trolig førsteårseffekten av å øke offentlig forbruk, mens det ikke er noen tilsvarende forsinkelse på effektene for skattelette.

Det er elementær lærebok­teori for samfunnsøkonomer at økt offentlig forbruk gir relativt rask og sterk kortsiktig effekt på sysselsettingen. Det skyldes at økt offentlig forbruk i all hovedsak betyr flere offentlige ansatte. Skattelettelser virker mer indirekte på sysselsettingen.

Forbrukerne øker forbruket gradvis, noe som gir flere ansatte i mange næringer. Men fordi noe av forbruket importeres, og noe av det forbrukerne betaler for forbruket, kommer inn til staten igjen i form av moms og andre avgifter, blir den samlede sysselsettingseffekten mindre. Noe av skattelettelsene spares også, noe som på sikt kan gi høyere investeringer.

Når et land opplever en kortsiktig konjunktursvikt, kan offentlig forbruk brukes som motkonjunkturtiltak, men det må være tidsavgrenset og målrettet. I praksis er dette ofte vanskelig å få til, hvilket er en av årsakene til at renten er definert som et førstelinjeforsvar.

Arbeiderpartiet har rett i at skattelette heller ikke egner seg som et midlertidig tiltak mot ledighet, i den grad noen har påstått det. Hvis det derimot brukes som et tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å eie og investere i næringsvirksomhet i Norge, og til å stimulere til arbeidsinnsats, så kan det bidra til omstilling og økt velstand på sikt.

Norge står i dag overfor en blanding av konjunktursvikt og strukturelle endringer. Det betyr at myndighetene både må tenke kort- og langsiktig. Hvis en bare er opptatt av å redusere ledigheten på kort sikt, hindrer man de strukturendringene alle er enige om må til.

Noe av dette illustreres faktisk i SSBs beregninger. SSB skriver i brevet til Arbeiderpartiet at økt offentlig forbruk «svekker den kostnadsmessige konkurranseevnen», og at sysselsetting utenfor offentlig forvaltning går noe ned. Det gjør at den samlede sysselsettingen faktisk også svekkes etter oppgangen det første året eller to.

Å føre en politikk som gir forverret konkurranseevne vil være uheldig for de omstillingene norsk økonomi nå er inne i. Det er overraskende at Arbeiderpartiet, som har pleid å legge vekt på å bevare konkurranseevnen til norske private arbeidsplasser, ser bort fra dette i jakten på kortsiktige politiske gevinster.

Problemet i dag er ikke for lav vekst i offentlig forbruk, snarere tvert imot. Årets vekst kan ikke fortsette dersom vi skal lykkes med omstillingene i økonomien.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv tirsdag 1. juni 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Ikke bare en dump i veien

    25. april 2016

    Det er for lettvint når opposisjonen på Stortinget sier at de store pengene sløses bort på skattelettelser. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Bergens Tidene.

    Les mer »
  • Formuesskatten svekker bedrifter og arbeidsplasser

    4. september 2013

    «I DN 4.9 bruker Bjørn Sandvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, skattereformforslaget undertegnede publiserte i 2011 som sannhetsvitne for at andre bedriftsskatteletter er å foretrekke fremfor endringer i formuesskatten. Det er en konklusjon som ikke trekkes i vårt forslag til en vekstorientert skattereform,» skriver Villeman Vinje.

    Les mer »
  • Bedriftsvennlige skattelettelser

    14. juni 2013

    «Formuesskatten er i høy grad en bedriftsrelatert skatt. Debatten om hvordan skattesystemet kan brukes for å styrke bedrifter og arbeidsplasser ville blitt langt mer produktiv dersom Regjeringen sluttet å benekte dette,» skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje hos E24.

    Les mer »
  • ØKONOMI: Mankiw om finanspolitikk

    12. juli 2010

    Hvorfor har ikke den finanspolitiske stimulansen fungert som tenkt? Var pasienten sykere enn man trodde, var medisinen for svak, eller foreskrev man feil medisin? Harvard-professor N. Gregory Mankiw skriver i National Affairs om finanspolitikk, skattelette og offentlig forbruk.

    Les mer »
  • Arbeidsplasser og vekst er viktigst

    8. september 2005

    Vekst og arbeidsplasser er jobb nummer èn i Europa sier Barroso. Hvorfor handler ikke EU deretter, spurte Ann Metler, stifter og leder av tankesmien The Lisbon Council i Brüssel. Mettler var invitert av CIVITA til å foredra om utfordringene for […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »