Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Regjeringer skaper ikke jobber

Publisert: 20.09.2016
Haakon Riekeles Haakon Riekeles
Steinar Juel

NRK slo stort opp at sysselsettingen økte mye sterkere under den rødgrønne regjeringen enn den nåværende. Men en regjeringen kan ikke ta æren for et positivt oljeprissjokk, like lite som en annen bør få skylden når oljeprisen halveres.

Dagsrevyen den 7. september viet stor oppmerksomhet til at det er blitt skapt færre jobber per år under Erna Solbergs regjering enn det ble i årene da Stoltenberg var statsminister. Det samme ble slått opp på nrk.no dagen etter under overskriften ”Her er jobb-tallene som ryster Erna”. Det vil forbause oss om tallene virkelig rystet statsminister Erna Solberg, ettersom analysen til NRK er meningsløs.

I perioden 2005-2013 ble Norge utsatt for et positivt oljeprissjokk, noe som skapte en gullalder i norsk økonomi. Oljeprisoppgangen kom som en positiv overraskelse, og ingen i Norge kan ta æren for den. Lønnsomheten innen oljesektoren økte voldsomt, investeringene i sektoren eksploderte og dro med seg høy aktivitetsvekst hos leverandørene til oljesektoren. Videre bidro det til sterk reallønnsvekst for de fleste av oss, slik at privat forbruk også økte sterk. Det ble en gullalder, skapt av internasjonale forhold. Enhver regjering ville i en slik situasjon opplevd at sysselsettingen økte sterkt. At sittende regjeringer tar æren for gode utviklingstrekk som tilfeldigvis kommer, er nokså normalt. Medias jobb burde være å se gjennom slik retorikk.

Ja, men Norge ble rammet av finanskrisen mens Stoltenberg-regjeringen styrte, sies det. Det er riktig, men det er to hovedgrunner til at den gikk fort over for Norges del: Oljeprisen kom raskt opp igjen til rundt 100 dollar fatet, og norske banker og myndigheter hadde under skiftende regjeringer i årene etter den norsk bankkrisen på 1990-tallet bygd opp gode forsvarsverk. Det ble også raskt satt inn krisetiltak fra regjeringen og Norges Bank, som de relativt snart kunne avvikle, fordi den underliggende situasjonen i økonomien rettet seg fort opp.

Ingen regjering ville unngått økt ledighet og svak sysselsettingsvekst etter et sjokk hvor oljeprisen ble mer enn halvert, og ble liggende lavt. Igjen ble det satt inn stimulansetiltak fra myndighetene, og igjen viser det seg at det i norsk økonomi er gode selvreparasjonsmekanismer. Lønnsveksten kom raskt ned, oljenæringen fant raskt smartere løsninger som fikk ned kostnadsnivået, og kronen ble sterkt svekket. Samspillet mellom politikken og selvreparasjonsmekanismene i økonomien har fungert godt. På forhånd hadde mange ventet at et så sterkt oljeprissjokk skulle rammet norsk økonomi mye sterkere enn det nå ser ut til.

Etter finanskrisen var perspektivet raskt å vende tilbake til den gamle normalen. Nå er perspektivet en omstilling av økonomien, noe som nødvendigvis tar lenger tid.

Å sammenligne perioden 2005 til 2013 med perioden fra 2013 til og med 2015 gir også liten mening, fordi sluttårene er på svært forskjellige punkter i de økonomiske syklusene. Hvis man måler jobbveksten fra toppen til bunnen av en konjunktur, er det ikke overraskende at resultatet blir svakt. 2013 var et år  med høykonjunktur, mens det i 2015 fortsatt var lavkonjunktur. Perioden fra 2005 til 2013 går derimot fra en høy konjunktur til den neste.

Det er grunn til å være kritisk til deler av den sittende regjeringens politikk, blant annet at den har lagt seg på et utgiftsnivå som ikke er bærekraftig på sikt. Som Civita har vist, kan det føre til at vi må gjennomføre en skadelig oppbremsing om bare få år. Samtidig er det også grunn til å rose regjeringen for en stor vilje til å lansere reformer av viktige deler av offentlig sektor. Begge deler kan få stor betydning for hvordan norsk økonomi utvikler seg i årene fremover. En debatt om hvor god økonomisk politikk den sittende regjeringen har ført, og hvordan innsatsen er i forhold til tidligere regjeringer er absolutt på sin plass. Den debatten må imidlertid ta utgangspunkt i noe annet enn å telle antall jobber.

Innlegget er tilbudt NRK Ytring, men ikke tatt inn. Ble publisert på Minervanett.no tirsdag 20. september 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Regjeringer bør ikke være familieforetak

    4. september 2018

    14 av medlemmene i Solbergs skiftende regjeringsapparat er gift med hverandre. Så få er vi ikke i dette landet. Torstein Ulserød i Aftenposten:

    Les mer »
  • Barnefattigdom kommer av at foreldrene ikke jobber

    16. juli 2017

    «Hvis man kombinerer en økning i barnetrygden med et tilsvarende kutt i barnetillegget, kan man både redusere antallet fattige barn og bedre incentivene til å jobbe,» skriver Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Kidsa skaper også jobber

    2. mai 2016

    Både norsk og internasjonal statistikk viser at det er de unge bedriftene som står for netto jobbskaping. Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Aftenposten.

    Les mer »
  • Ikke bare en dump i veien

    25. april 2016

    Det er for lettvint når opposisjonen på Stortinget sier at de store pengene sløses bort på skattelettelser. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Bergens Tidene.

    Les mer »
  • Vi jobber ikke nok

    2. oktober 2014

    «Fremfor å forsøke å kompensere for problemet ved å tilby stadig flere velferdsordninger som skal finansieres, og som derfor egentlig krever at vi arbeider mer – burde noen ta mot til seg og fortelle om konsekvensene av å arbeide mindre. Jo mindre vi arbeider, jo mindre må velferdsstaten være – og jo mer ansvar må vi selv ta for vår egen velferd,» skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »