Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Tre prosent er ikke ansvarlig

Publisert: 29.03.2017
Haakon Riekeles Haakon Riekeles
Steinar Juel

 

Regjeringens forslag om å senke handlingsregelen til tre prosent i tråd med den lavere forventede realavkastningen er nødvendig. Samtidig er det minst tre grunner til at dette i seg selv ikke gir en ansvarlig politikk.

For det første er realavkastningen vi kan forvente, under tre prosent. Mork-utvalget kom frem til at en aksjeandel på 70 prosent gir en forventet realavkastning på omkring 2,6 prosent. Men fordi anslag på fremtidig avkastning er usikre og varierer, gir det ikke så mye mening å sette handlingsregelen på desimalet likt ett punktanslag. Det kan derfor forsvares at Regjeringen velger tre prosent. En oljepengebruk på tre prosent av fondet innebærer likevel at man trolig vil tære på oljeformuen. Avviket mellom 3 og 2,6 prosent høres lite ut, men det utgjør i dag om lag 30 mrd. kroner. Det er en betydelig forskjell i oljepengebruk.

For det andre vil finanspolitikken fremover måtte håndtere store svingninger i oljefondets verdi. Hittil har fondet vokst år for år, inkludert under finanskrisen, blant annet fordi man har tilført ny kapital. Nå er inntektene som tilføres lavere, samtidig som oljefondets størrelse gjør at fall i verdens børser gir tap som, målt i kroner og som andel av BNP, er mye større enn tidligere. Et stort fall i verdien på oljefondet vil føre til at man enten må kutte oljepengebruken kraftig for å holde seg nær tre prosent, eller godta at man tapper fondet. Mork-utvalget spår at man så ofte som hvert tredje år vil måtte gjennomføre kutt på over 7 milliarder kroner for å holde handlingsregelen. Hvor mye penger man trenger å ta fra oljefondet øker i nedgangstider, fordi utgiftene på statsbudsjettet er motsykliske, mens inntektene er medsykliske. Hvis norsk økonomi går inn i en nedgangskonjunktur samtidig som aksjekursene faller, står vi overfor et dilemma: å justere finanspolitikken kraftig for å bevare fondets verdi, og dermed forsterke konjunkturnedgangen, eller øke uttaket fra fondet, samtidig som fondets verdi har falt betydelig, og dermed risikere en potensielt irreversibel nedgang i fondets realverdi. Dette problemet er unngåelig med en høy aksjeandel. Med en lavere aksjeandel må man derimot godta en vesentlig lavere avkastning og oljepengebruk enn vi har i dag. Det synes det ikke å være appetitt for.

Den tredje grunnen til at tre prosent i seg selv ikke gir en ansvarlig finanspolitikk, er at velferdsstaten er underfinansiert, og at oljepengebrukens andel av BNP snart vil falle. Å la offentlig sektor vokse ukontrollert, slik at den blir større enn vi kan finansiere på sikt, er uansvarlig, selv om man følger handlingsregelen.

Vi foreslår tre justeringer i det finanspolitiske rammeverket for å takle disse tre utfordringene. Den første er at tre prosent anses som et tak på hva som kan brukes i en normal økonomisk situasjon, og at man helst bør ha en viss margin til dette nivået. Den andre justeringen er at man ikke lenger bruker et punktestimat av fondets verdi ved begynnelsen av budsjettåret for å beregne oljepengebruken. Det gir alt for store svingninger, særlig knyttet til at kroneverdien på fondet varierer med kronekursen. Et bedre alternativ er at handlingsregelen baseres på et snitt av fondets verdi de siste tre årene. Det er i dag meningen at man ved store endringer i fondskapitalen skal fase inn effekten over flere år. Det er imidlertid en fare for at regjering og storting vil bruke en økning i fondets verdi som begrunnelse for å øke oljepengebruken, mens en tilsvarende nedgang forårsaket av en motsatt endring i kronekursen eller aksjekurser, vil bli sett bort fra. En tydeliggjøring av hvordan endringer i oljepengebruken skal glattes ut, vil styrke finanspolitikken og handlingsregelen.

Det siste forslaget er at det etableres et finanspolitisk råd og en praksis med flerårige rullerende utgiftstak, begge deler tilsvarende det en har i Sverige. Et finanspolitisk råd kan gi uavhengige råd om hvordan finanspolitikken bør innrettes. Det kan gi en bedre debatt enn vi har i dag, der alle budsjetter beskrives som «godt tilpasset den økonomiske situasjonen». Vissheten om at ubehagelige råd vil bli gjentatt i full offentlighet av et anerkjent organ, kan virke disiplinerende på regjeringer i budsjettprosessen. Et flerårig rullerende utgiftstak vil kunne øke bevisstheten om hvordan finanspolitikken utvikler seg på mellomlang sikt, og gjøre at forbigående økninger i fondets kroneverdi ikke brukes som unnskyldning for lite bærekraftige utgiftsøkninger.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 26. mars 2017.

Les også Civita-notatet En bedre handlingsregel

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Kjenner du en familie som vil skatte 60 prosent av inntekten sin?

    28. september 2017

    «Hvis vi kun skal øke skattene for å finansiere fremtidens velferdsstat, må de settes så høyt at de vil skade økonomien i alvorlig grad. Skatteøkninger hjelper knapt – veksten i offentlige utgifter skal ned», skriver Lars Kolbeinstveit

    Les mer »
  • Ikke vær bekymret for fremtiden

    20. juli 2017

    «Kjære ungdom, det vil være mange jobbmuligheter for dere! Med høyere utdanning enn deres foreldre, vil dere også ha et bedre grunnlag enn dem til å mestre omstillinger,» skriver Steinar Juel.

    Les mer »
  • EU viktigst, ikke Storbritannia

    13. oktober 2016

    Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

    Les mer »
  • Skyld ikke på globaliseringen

    16. september 2016

    «Økonomisk åpne grenser gir omstilling og kan gi økte inntektsforskjeller, men globalisering har fått ufortjent mye av skylden for forskjellene.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Ikke bare en dump i veien

    25. april 2016

    Det er for lettvint når opposisjonen på Stortinget sier at de store pengene sløses bort på skattelettelser. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Bergens Tidene.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »