Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Det finnes mer treffsikre tiltak enn mindre skoleklasser

Publisert: 07.04.2017
Mats Kirkebirkeland Mats Kirkebirkeland

Svar til Malkenes og Utdanningsforbundet fredag 31. mars svarer lektor og forfatter Simon Malkenes på mitt innlegg 30. mars om effekter av klassestørrelse. Han anklager meg for å jukse i min fremstilling av fersk forskning fra SSB.

I mitt innlegg gjenga jeg en studie av effekter av klassestørrelser for norske elever fra 1978 til 2003, der SSB-forskerne Løkken og Leuwen finner svært små positive effekter av en reduksjon i klassestørrelse. Malkenes begrunner sin anklage om juks med følgende:

«Det helt sentrale premisset for rapporten, nemlig at det baserer seg på en 1-persons reduksjon i klassestørrelsen er tatt bort. Altså: SSB fant ut at det ikke har noe å si for lønnen din som voksen om du er 28 eller 29 i klassen når du går på skolen.»

Men Malkenes har misforstått forskningsrapporten. 1-personseffekten, som Malkenes viser til, er en normalisering. Det betyr at effekten kan skaleres opp og ned med ønsket antall elever. Effekten vil uansett være liten.

SSB-forskerne estimerer effekten basert på en gjennomsnittlig reduksjon i klassestørrelse på ca. 10 elever i barneskolen og 8 elever i ungdomsskolen, der effektene er målt av å ha høyere/lavere klassestørrelse gjennom hele grunnskolen (6 år for barneskolen og 3 år for ungdomsskolen). Altså: Selv om vi legger til grunn en reduksjon i klassestørrelse på 10 elever – et svært kostbart tiltak – blir gevinsten, ifølge denne forskningen, svært liten.

Ellers registrerer jeg at Malkenes ikke nevner de fem andre norske, og en rekke internasjonale, studier som jeg indirekte lenket til, og som viser omtrent samme resultat. Hoveddelen av forskningen viser at effekten av reduserte klassestørrelser er meget liten.

Til forskjell fra Malkenes’ kritikk, er leder i Utdanningsforbundet Steffen Handals kritikk mer konstruktiv. I sitt svarinnlegg mandag 3.april stiller han spørsmål om premissene for regnestykkene i SSB-rapporten og kritiserer meg for å misforstå forholdet mellom lærertetthet og klassestørrelse. Det er riktig at SSB-studien ikke har en direkte kobling mellom lærertetthet og klassestørrelse, men det betyr ikke at denne koblingen ikke er relevant. Gitt at man har én lærer per klasse, så er det en direkte kobling mellom lærertetthet og klassestørrelse. Men i praksis vil det forekomme avvik i forholdet mellom klassestørrelse og lærer/elev-tetthet, slik Handal også skriver.

Det vil likevel være en stor grad av samvariasjon, slik at eventuelle positive effekter burde fanges opp også i studier av klassestørrelse. Det gjør de ikke. Det er også flere studier som bekrefter det samme. Forskerne Torberg Falch, Astrid Marie Jorde Sandsør og Bjarne Strøm publiserte nylig en annen studie, der de undersøkte norske skoleelever fra 1982 til 2011 for å finne individuelle langtidseffekter på inntekt og videre utdannelse av reduserte klassestørrelser. De fant heller ingen signifikant langtidseffekt. I en annen studie av norske elever, skrevet av forskerne Edwin Leuven, Hessel Oosterbeek og Marte Rønning, ble både klassestørrelse og lærertimer per elev (inkludert ekstra timer for elever med spesielle behov) undersøkt. Effekten av klassestørrelse og lærertimer per elev korrelerte sterkt, og resultatet er omtrent likt som i den siste SSB-studien.

Lærertettheten i Norge ligger helt i verdenstoppen. Likevel tviler jeg ikke på at en lærernorm – uavhengig av om den er på kommune-, skole- eller klassenivå – kan forbedre lærernes arbeidshverdag, og slik gjøre det mer attraktivt å være lærer, som for øvrig er et av samfunnets viktigste yrker. Men når det meste av forskningen viser at redusert klassestørrelse – som lett blir en indirekte effekt av å innføre en lærernorm – ikke har særlig effekt på elevenes fremtid, er en lærernorm et svært dyrt tiltak med i beste fall usikre effekter på elevenes utsikter for fremtiden.

Skal man bruke mer ressurser i skolen, bør man derfor vurdere andre og mer treffsikre tiltak.

Innlegget var publisert i Dagbladet 4. april 2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Tiltak mot barnefattigdom – en seier KrF bør få

    12. oktober 2018

    KrFs løsning er bedre enn Regjeringens egne fattigdomstiltak. Haakon Riekeles i Internrevisjonen i Aftenposten.

    Les mer »
  • Kunnskapsbasert skolepolitikk

    7. januar 2018

    «Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.

    8. desember 2017

    «De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018,» skriver Mats Kirkebirkeland.

    Les mer »
  • Klassestørrelse har ingen ting å si

    1. april 2017

    «Når partiene på venstresiden fortsetter å insistere på økt lærertetthet, er det en lite kunnskapsbasert skolepolitikk,» skriver Mats Kirkebirkeland hos Dagbladet.

    Les mer »
  • Nytt Civita-notat: Lærertetthet og læringsresultater

    9. juli 2015

    I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »