Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

SVs forståelse av ulikhet og makt strider mot den norske modellen

Publisert: 29.07.2017
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

 

Det er useriøst av venstresiden å mene at høyresiden er mot likhet. Det hevdet jeg i en kronikk i Dagbladet 18. juli. Mitt poeng var at det først og fremst er politiske løsninger som burde diskuteres. Mistenkeliggjøring av politiske motstanderes motiver er uheldig for den offentlige debatten – enten det gjelder ulikhet eller andre viktige mål i samfunnet. 

Debatten i etterkant har på mange måter illustrert mitt poeng. I min opprinnelige kronikk, og i mitt første svar, nevnte jeg at politiske tiltak som øker ulikhet, i hvert fall på kort sikt, kan ha andre gode formål. Et slikt eksempel er kutt i kontantstøtten. Ingen mistenker for eksempel SVs motstand mot kontantstøtten å bunne i et egentlig ønske om å øke ulikheten.

Dette poenget vil ikke partisekretær i SV, Audun Herning, forstå. Han mener tvert i mot at intensjonen er irrelevant når konsekvensen er økt ulikhet. Er SV dermed blitt for kontantstøtte? Nei, selvfølgelig ikke. Det er bare nok et eksempel på retorikk fra venstresiden som ødelegger en viktig debatt om ulikhet. SV vil dessuten erstatte kontantstøtten med en ventestønad før barnehageplass, og de vil styrke barnehagetrygden. Ser man mer helhetlig på SVs forslag er altså ikke kutt i kontantstøtte noe som nødvendigvis øker ulikheten.

Men det er som sagt en politisk retorikk hvor en tar ut enkeltelementer og sier «dette øker ulikheten», uten å se de politiske prioriteringene i en sammenheng, som forsurer debatten om ulikhet.

Herning mener videre at jeg hopper bukk over at økonomisk ulikhet kan føre til forskjeller i makt. Men jeg hopper ikke bukk over dette. Det er snarere Herning som sitter fast i en for snever analyse av hva som kan skape maktkonsentrasjon og ulikhet. 

Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt. Men vi som er tilhengere av markedsøkonomi, alt fra Ap til Frp, LO til NHO eller alle velgere som ikke stemmer SV (over 90 prosent), er ikke blinde for denne makten. Det markedsvennlige trepartssamarbeidet med frontfagsmodellen er en av de viktigste institusjonene for å unngå utnyttelse av makt. En fri, men rettslig kontrollert markedsøkonomi gir god utnytting av ressurser og motvirker monopoldannelse. Dette er kombinert med gode velferdsordninger, som fungerer som et sikkerhetsnett mot fattigdom.

I land med mindre grad av markedsøkonomi er ikke maktkonsentrasjon et mindre problem, snarere tvert i mot. Og i land hvor fagforeningene er for sosialistiske og ikke vil vedkjenne seg markedsøkonomi, ser vi uheldig maktkonsentrasjon som hindrer nødvendig omstilling i næringslivet, eller skaper store barrierer for å komme inn i arbeidslivet.

At denne type makt også bidrar til ulikhet er åpenbart. Kombinert med høy innvandring er det enda verre for ulikheten. Slike mekanismer må også diskuteres hvis ulikhetsdebatten skal komme videre.

Det holder ikke bare å gjenta at høyresiden angivelig ikke bryr seg.

 

Artikkelen er publisert hos Minerva 27.7.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Norske økonomers forståelse for Trumps proteksjonismetiltak

    12. april 2018

    «Det er ganske oppsiktsvekkende at to økonomer i sentrale norske finansinstitusjoner uttrykker forståelse for ensidige handelstiltak som dette», skriver Steinar Juel.

    Les mer »
  • Den norske modellen skaper også ulikhet

    13. januar 2015

    «Ofte hevdes det at velferdsordningene og likheten er en forutsetning for at folk skal godta de raske omstillingene i markedsøkonomien. Disse påstandene er det åpenbart noe i, men vel så viktig er det at folk godtar markedskonkurransen hvis vi på sikt skal beholde arbeid, velferd og likhet,» skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.

    Les mer »
  • Ulikhet og makt

    16. desember 2014

    «Et av problemene med for stor økonomisk ulikhet er utvilsomt at for store forskjeller i inntekter og formuer kan gi for store forskjeller i makt. Stig Arild Pettersen kritiserer oss for å overse dette i våre bidrag til debatten om Thomas Piketty og ulikhet. Jeg vil driste meg til å påstå at noe av kritikken kommer av selektiv lesning eller forglemmelse,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.

    Les mer »
  • Sosial dumping og den norske modellen

    4. juli 2013

    «Norge må legge til rette for arbeidsinnvandring, og sørge for at tiltakene mot sosial dumping ikke hindrer ”sosial jumping”», skriver Marius Doksheim i Minerva.

    Les mer »
  • Union, samfunnsansvar og den norske modellen

    16. oktober 2007

    – Årsaken til vår levestandard er ikke oljen, men at vi har latt folk bli utkonkurrert og oppsagt, sa Christian Vennerød i sitt foredrag på Civitas Oscarsborgseminar. Vennerød tok et oppgjør med det han mener er partienes destruktive og feilaktige oppfatning av kapitalismen. […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »