Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Mer eller mindre velferd med private?

Publisert: 13.08.2017
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

 
Skal den gode barnehagen som mitt barn går i, avvikles bare fordi eierne greier å ta ut fortjeneste?

Leser man Dag og Tid 4. august, kan det være vanskelig å forstå hvorfor ikke alle velferdstjenester alltid leveres av offentlige eller ideelle aktører, ettersom de kommersielle visstnok tjener store penger gjennom å kutte i kvaliteten. Men hvordan kan det da ha seg at så mange av de som får utført velferdstjenester av private aktører, også kommersielle, er så fornøyd?

Saken nevner at det er vanskelig å finne forskning som konkluderer klart med at en organisasjonsform konsekvent er bedre enn en annen. Men vi vet i hvert fall at foreldre med barn i private barnehager i Norge (som i nabolandene våre), i snitt er mer fornøyd enn i offentlige. Vi vet også at både ideelle og kommersielle sykehjem i Oslo skårer bedre enn kommunalt drevne sykehjem på både subjektive og objektive kvalitetsindikatorer.

Så hvorfor skal ikke jeg få lov til å velge den barnehagen jeg mener er best for mitt barn, eller det sykehjemmet jeg tror farmor vil trives best på, selv om aktøren eventuelt går med overskudd og tar ut utbytte?

Som i arbeidsmarkedet ellers, må vi forvente at aktørene som tilbyr dårlige vilkår, vil få problemer med å skaffe de rette ansatte – og dermed få problemer med å levere kvaliteten som trengs for å fylle plassene. Dette forutsetter selvsagt at det er tilstrekkelig kapasitet, altså at kommunene ikke er for restriktive med å slippe til nye aktører.

Det er rett at dersom avkastningen i et marked med lav risiko er svært høy over tid, kan det være en indikasjon på at markedet ikke fungerer godt nok.

Men er det slik?

Ikke for barnehagene, i hvert fall. Ifølge Telemarksforskning hadde ordinære, ikke-kommunale barnehager 2,9 prosent overskudd i gjennomsnitt i 2015, og 0,4 prosent gjennomsnittlig utbytte. Artikkelen indikerer videre at utbytter tas ut i det skjulte. Men det er vanskelig å se hvordan barnehagene skulle sluse store penger bort fra for eksempel ansatte og lokaler, uten at foreldrene merket noe som helst.

Perfekt konkurranse finnes ikke. Det finnes gode og dårlige kommersielle tjenester, akkurat som det finnes gode og dårlige offentlige og ideelle tjenester, og gode og dårlige måter å slippe til de private på. Vi bør spørre oss hva som på sikt, og i helhet, gir et best mulig tjenestetilbud til flest mulig mennesker. Fri konkurranse i godt regulerte markeder har vist seg å være en god løsning for mange samfunnsområder. Det ingen er grunn til at det ikke skulle fungere bare fordi tjenesten som leveres er velferd.

 

Innlegget er på trykk i Dag og tid 11.8.17.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Den norske modellen er avhengig av private velferdstilbydere

    8. juli 2018

    «I Norge har vi lang tradisjon for et godt samspill mellom offentlig og privat sektor i løsningen av viktige velferdsoppgaver. Det har tjent oss godt, så slik bør det fortsatt være.»

    Les mer »
  • Private aktører kan øke både kapasiteten og kvaliteten i velferden

    7. september 2017

    «Det er både rom for, og behov for, konkurranse og private aktører,» svarer Anne Siri Koksrud Bekkelund.

    Les mer »
  • Regulert velferd – eller konkurranse?

    7. mai 2017

    Ulike tjenester må vurderes ulikt, men det er langt fra sikkert at alt blir bra bare man utelater private aktører. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Konkurranse gir bedre resultat både i private og offentlige skoler

    30. september 2016

    Godt gjennomført konkurranse kan gi større mangfold og valgfrihet, bedre kvalitet og høyere effektivitet i offentlige tjenester. Det forutsetter at myndighetene legger opp til en konkurranse hvor kvalitet lønner seg. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagbladet.

    Les mer »
  • Private aktører kan gi kvalitet, men det forutsetter god konkurranse

    2. september 2016

    Private aktører kan gi kvalitet, men det forutsetter god konkurranse. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »