Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Senterpartiet kommer ikke til å reversere fraflyttingen fra bygdene

Publisert: 23.08.2017
Mats Kirkebirkeland Mats Kirkebirkeland

 

Senterpartiet flyr fortsatt høyt på meningsmålingene, bare noen få uker før valgkampen er over. Mye av årsaken er trolig det såkalte «distriktsoppgjøret», motstanden mot Solberg-regjeringens mange reformer som, ifølge Senterpartiet med flere, vil føre til en enda sterkere sentralisering av Norge.

Men uavhengig av hvilke sentraliseringseffekter reformene til Solberg-regjeringen vil ha, og hvor mange milliarder kroner man bruker på distriktspolitikk, lider de fleste norske utkantkommuner av en sakte, men sikker befolkningsnedgang og forgubbing.

For en kommune kan befolkningsøkning skje på to måter: Man kan ha fødselsoverskudd, altså at det blir født flere enn det dør; eller man kan ha flere som flytter inn enn ut av kommunen.

I perioden 1975 til 2016 har Norge hatt et samlet fødselsoverskudd på nesten 600 000 personer. Dette på tross av fertilitetsraten, målt som antall barn per kvinne, har vært lavere enn 2,1 – grensen som opprettholder en stabil befolkning over tid – i hele perioden. Årsaken til at man likevel har hatt løpende fødselsoverskudd er at levealderen har økt betydelig.

Men når man bryter ned fødselsoverskuddet per fylke ser man en klar tendens til at mesteparten av fødselsoverskuddet skjer i de mest folkerike fylkene. Hedmark, Oppland og Telemark har faktisk hatt et fødselsunderskudd i samme periode. De fire mest folkerike fylkene, derimot – Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland – har hatt et samlet fødselsoverskudd på 392.575, tilsvarende 66 prosent av det samlede norske fødselsoverskuddet i perioden. De fire nevnte fylkene hadde til sammenligning 37 prosent av Norges totale befolkning i 1975.

Flytteoverskuddet er også størst i de mest folkerike fylkene. Årsaken er at det pågår en storstilt innenlands flyttestrøm av unge voksne fra distriktene og mindre bygder og byer til storbyene. Siden 1975 har alle kommuner, bortsett fra de mest sentrale norske kommunene, hatt et kontinuerlig innenlands flyttetap.

Hvis man bryter ned statistikken, finner man at de mest sentrale kommunene har hatt en samlet innenlands flyttegevinst på rundt 220 000 personer i perioden 1975 til 2016. De resterende har hatt et tilsvarende samlet innenlands flyttetap.

Norge blir, i likhet med de fleste nasjoner i verden, stadig mer sentralisert og urbanisert. Folk flytter til storbykommunene og regionkommunene rundt de største byene. Bare de siste 10 årene har 64 000 personer flyttet fra norske gårder.

Civita-kollega Steinar Juel beskriver i et notat hvordan næringsstrukturen, påvirket av teknologiske fremskritt og oppdagelsen av naturressurser, påvirker bosetningsmønsteret.

Da jordbruket ble mekanisert, frigjorde dette arbeidskraft til industrien, mens dagens teknologiske fremskritt ved robotisering og lignende i industrien, frigjør arbeidskraft til tjenestesektoren. I alle overgangsfaser har produktiviteten i de «eldre» næringsstrukturene økt vesentlig, noe som har gjort våre samfunn stadig mer velstående.

For videre å øke produktiviteten i dagens viktigste næringsstruktur, nemlig tjenestesektoren, må arbeidskraften være stadig mer spesialisert. I tillegg er det viktig med såkalte nettverkseffekter (positive eksternaliteter) som bidrar til at ny kunnskap flyter fort og fritt rundt i samfunnet. Da er det en stor fordel å bo i en by.

Den urbaniseringen som skjer i Norge, er drevet av teknologiske fremskritt som ikke lar seg stoppe. Uansett hvor mange milliarder man bruker på hindre fraflyttingen fra distriktene. Men det viktigste er at urbaniseringen er positiv. Vi blir stadig et mer velstående samfunn i takt med at folk flytter til storbyene.

 

Innlegget er publisert hos Minerva 21.8.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Senterpartiet har ikke monopol på distriktspolitikk

    12. september 2017

    «Bak retorikken er det små forskjeller på partienes distriktspolitikk», skriver Maja Lie Opdahl hos Minervanett.

    Les mer »
  • Ikke vær bekymret for fremtiden

    20. juli 2017

    «Kjære ungdom, det vil være mange jobbmuligheter for dere! Med høyere utdanning enn deres foreldre, vil dere også ha et bedre grunnlag enn dem til å mestre omstillinger,» skriver Steinar Juel.

    Les mer »
  • Barnefattigdom kommer av at foreldrene ikke jobber

    16. juli 2017

    «Hvis man kombinerer en økning i barnetrygden med et tilsvarende kutt i barnetillegget, kan man både redusere antallet fattige barn og bedre incentivene til å jobbe,» skriver Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Solidarisk dobbeltmoral fra Senterpartiet

    26. juni 2015

    «Etter min mening driver Senterpartiet med en solidarisk dobbeltmoral av verste sort. Altså den som ene og alene handler om egeninteresse, skjult gjennom en populistisk og nasjonalistisk retorikk,» skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

    Les mer »
  • Kommer Ørnhøi etter?

    1. august 2013

    «I et historisk perspektiv er det venstresidens vandring mot høyre som er mest interessant – ikke at Høyre er tilhenger av velferdsstaten», skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »