Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Osloskolen, et bidrag til oppklaring

Publisert: 16.09.2017
Haakon Riekeles Haakon Riekeles
Mats Kirkebirkeland

«Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet», sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, i Klassekampen 25. august. Hun tar feil.

Tvert imot: Ser vi på kunnskapen vi har tilgjengelig, kan vi gå ut fra at Osloskolen gjør noe riktig – og lykkes bedre enn de fleste andre kommuner og fylker. Dette underbygges blant annet av en SSB-rapport fra 2017, som konkluderer med at Osloskolen bidrar klart mer til elevers læring i grunnskolen som helhet enn skolene i andre storbyer, og er på topp blant kommunene i landet. Senter for økonomisk forskning (SØF) har dessuten på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vurdert skolekvaliteten på videregående nivå i alle fylker i Norge. Også her kommer Osloskolen alt i alt best ut.

I den senere tid har det imidlertid vært en rekke medieoppslag i Klassekampen og andre medier om Osloskolen. Det gjennomgående budskapet er at Osloskolen er et «utstillingsvindu som slår sprekker», at «Høyres skolebløff» blir avslørt», og at Osloskolen «langt fra er flinkest i klassen»

Disse oppslagene baserer seg dels på et kapittel i boken «Ulikhetenes Oslo», forfattet av Marianne Nordli Hansen ved UiO. En av hennes påstander er at gjennomføringsgraden på videregående ikke er høyere i Oslo hvis man tar høyde for at Oslo har en langt lavere andel elever i yrkesfag enn resten av landet.

Lars Kirkebøen i SSB forklarer i et innlegg i Dagsavisen 7. september hvorfor denne bruken av statistikken er misvisende. Det er det samme som vi påpeker i et nytt Civita-notat som går gjennom den mest aktuelle forskningen. Kort sagt er det slik at ettersom flere elever i Oslo med et svakere utgangspunkt fra grunnskolen velger studieforberedende enn ellers, skulle man forvente at gjennomføringsandelen skulle være lavere her enn ellers. Når den ikke er det, tyder det på at Osloskolen nettopp er over gjennomsnittet god til å få elevene gjennom skoleløpet.

Hansens fremstilling legger også stor vekt på standpunktkarakterer. Men disse settes lokalt, og er derfor mindre egnet til sammenligning mellom skoler, kommuner og fylker enn eksamenskarakterer og nasjonale prøver. Hansen sammenligner resultater i skolen etter hvilket utdanningsnivå foreldrene har, men kontrollerer ikke samtidig for andre relevante sosioøkonomiske faktorer, slik blant andre SSB gjør, og som er nødvendig for å gi et mest mulig korrekt bilde.

Et annet arbeid som trekkes frem i debatten, er en rapport fra NIFU som sammenligner ulike indikatorer for videregående opplæring. Men de gjennomsnittlige fylkesresultatene for Oslo, som har blitt presentert fra denne rapporten i ulike medier, er ikke statistisk signifikante funn – selv om funn fra enkeltskoler og studieretninger er det. Men man kan ikke si noe sikkert om funn på fylkesnivå.

Da Arbeiderpartiet overtok byrådsmakten i 2015, sa nyutnevnt skolebyråd Tone Tellevik Dahl blant annet at hun at hun hadde «overtatt ledelsen av en Osloskole i god form», at Osloskolen «gjennomsnittlig er () veldig, veldig god», og at «vi vet at foreldre med høy utdanning gjør det best, men Osloskolen er også utrolig flink til å løfte de svakeste elevene.

I Klassekampen 29. august, fire dager etter oppslaget om Hansens forskning, var imidlertid Tone Tellevik Dahl kommet på andre tanker. Her slår hun fast at «Arbeiderpartiet og byrådet er godt i gang med en styrt avvikling av Høyreskolen». Og i et innlegg i Klassekampen 4. september fortsetter hun i samme spor, i innlegget «Farvel Høyre-skole, god dag skoleelever!

Oslo har hatt en stor befolkningsvekst de siste 20 år, og det har vært en sterk vekst i antall innvandrerbarn i Osloskolen. Likevel har Osloskolen greid, så langt det er mulig å måle, å holde et høyt nivå og, på mange områder, å oppnå fremgang. Det er imponerende, og det er nok få andre byer av tilsvarende størrelse og med de samme utfordringene, som har greid det like godt.

Det kunne Osloskolen fortjene å få høre, ikke minst fra sin øverste sjef, Tone Tellevik Dahl.

 

Innlegget er på trykk i Klassekampen 15.9.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hvorfor gjør Osloskolen det bra?

    25. oktober 2017

    «Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet

    Les mer »
  • Forvirring om Osloskolen

    6. oktober 2017

    «Det er ingen politikere som mener at Osloskolen har vært uten feil eller potensial til å bli bedre. Men det er ingen som har «slått hull på myten» om at Osloskolen er blant landets beste», skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Ingen grunn til å snakke ned Osloskolen

    16. september 2017

    «Dagsavisen og Klassekampen har de siste ukene hatt flere dramatiske oppslag om at det står dårlig til i Osloskolen. En nærmere gjennomgang av forskningen, som vi har oppsummert i et notat for Civita, viser at grunnlaget for denne konklusjonen er svært tynn», skriver Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland.

    Les mer »
  • Fakta om Osloskolen er ikke endret

    11. september 2017

    «Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene,» skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.

    Les mer »
  • Osloskolen – fortsatt på topp

    6. september 2017

    Hvordan kan Trond Giske, og, ikke minst Tone Tellevik Dahl, nesten med lynets hastighet slå fast at det vi hittil har visst om Osloskolen, er «myter», og at den nye forskningen er så solid, sikker og overbevisende at den nærmest slår ihjel tidligere forskning? Hvilken interesse skulle de ha av å gjøre det? Kristin Clemet blogger.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »