Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Pensjon – noe du bør bry deg om

Publisert: 01.11.2017
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Til alle unge: Det er bare å begynne å spare, Folketrygden vil ikke bli det den en gang var.

Folketrygden fylte 50 år i år. Den største utgiften er pensjonene. De finansieres løpende av skatteinntektene. Så lenge mange betaler skatt, antallet pensjonister er stabilt og antall år pensjonister mottar pensjon ikke øker, er et slikt pay-as-you-go system trygt. Da Folketrygden ble innført, var pensjonsalderen 70 år, og gjennomsnittsalderen var 71,5 år. Man var ikke pensjonist lenge. Store fødselskull som var yrkesaktive sørget for den løpende finansieringen.

Situasjonen fremover er en helt annen enn den man planla for i 1967. I dag står vi overfor en situasjon der den eldre delen av befolkningen øker, og det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Pensjonerer man seg når man er 62 og lever til man er 92, er man pensjonist i 30 år. I 1967 var det to pensjonister per 10 yrkesaktive, mens det frem mot 2060 vil være fire pensjonister per 10 yrkesaktive. Det betyr at de yrkesaktives skattebetalinger må være høyere enn i dag, alt annet likt, for å dekke pensjonsforpliktelsene.

Det andre, som færre er klar over, er at dagens unge ikke får på langt nær den samme årlige pensjonen som bestemor og bestefar får i dag. Folketrygden er levealdersjustert. Det vil si at årlig pensjon reduseres når levealderen antas å øke. Grunnen til dette er at pensjonen da skal fordeles over flere år.

Skal datteren, født i 1980, kompensere for effekten av levealderjusteringen og få samme årlige pensjon som moren, født i 1950, vil hun måtte spare til sammen nærmere 2 millioner kroner fra i dag og frem til hun er 67 år. Gjør hun ikke det må hun må utsette uttaket til hun er nesten 72 år for å få like høy årlig pensjon som moren. Hun får like mye utbetalt totalt sett – gitt at de begge lever til antatt levealder, men datteren får lavere årlig pensjon fordi hun skal ha pensjon over flere år. Før pensjonsreformen fikk de samme årlige pensjon – gitt alt annet likt – selv om datteren forventes å skulle ha pensjon i flere år enn mor.

I høst innføres det en ordning for individuell pensjonssparing, IPS. Det er en god spareordning, men det er også en pedagogisk, enkel og forståelig ordning som viser sammenhengen mellom årlig sparing og hva det vil gi i årlig pensjon. En slik bevisstgjøring er viktig.

IPS-ordningen er gunstig, man kan spare opp til 40 000 i året, man får skattefradrag for sparebeløpet årlig, og man betaler skattesatsen for kapitalinntekter ved uttak når man ønsker å ta ut pensjon, dog ikke før man har fylt 62 år. Det påløper ikke formuesskatt når man eventuelt har mer på konto enn bunnfradraget. I 2017 er det 1 480 000 kroner. Men dessverre kommer man ikke langt med 1 480 000 kroner i pensjonsmidler for en lang pensjonsalder. En som i dag er 32 år må spare 22 441 kroner hvert år med en rente på 4,5 prosent rente frem til pensjonsalder for å nå 2 millioner, som er det man taper bare på Folketrygdens levealderjustering. En rente på 4,5 prosent er et stykke unna dagens vanlige innskuddsrente i banken som er mellom én og to prosent, så pengene må plasseres.

For mange vil ikke Folketrygden i fremtiden være nok å leve av. Det vil bli nødvendig å spare til pensjon selv. Innføringen av IPS vil være for dem som ikke har pensjonsordninger på sin arbeidsplass, eller for dem som ønsker å spe på fordi den forventede pensjon ikke blir så gunstig som man kanskje trodde, men den burde vært økt. Som tallene viser, kommer man ikke langt med 40 000 kroner i året, selv om man starter tidlig. Høyeste sparenivå burde vært minst 100 000 kroner. IPS-midlene kan man plassere i ulike fond, så det vil også ha den effekten at man kan spare i andre ting enn bolig, noe som har vært etterlyst lenge i den offentlige debatten om skatter, sparing og investeringer.

Uansett viser regnestykkene tydelig hva som må til for å dekke fremtidige pensjoner. Sparer man selv, må man sette av betydelige midler hvert år. Skal det offentlige klare forpliktelsene sine, er det to alternativer: Høyere skatter eller lavere ytelser. Foreløpig har man valgt det siste gjennom blant annet levealdersjusteringene i de offentlige pensjonene, men fremover vil det nok bli diskusjoner om skatter også.

 

Innlegget er publisert hos Minervanett 31.10.2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Pensjon fra første krone

    18. oktober 2018

    Fordelingsprofilen på folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon samlet kan vanskelig sies å være sosialt skjev. Steinar Juel i DN.

    Les mer »
  • God, men (for) dyr reform

    20. mars 2018

    «Reformen i de offentlige tjenestepensjonene oppmuntrer til arbeid og fører til bedre samsvar mellom offentlig og privat sektor. Men den koster», skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Kvinnevennlig pensjonssystem

    26. oktober 2013

    «Om pensjonssystemet vi har i dag er kvinnevennlig, avhenger litt av hva man oppfatter som rettferdig. Er det slik at pensjonssystemet skal bidra til resultatlikhet, altså virke omfordelende, eller skal det bidra til at ulike valg vi bevisst tar kan straffe eller premiere oss, mens ulikheter vi ikke er herre over skal kompenseres?» Mathilde Fasting skriver for Minerva.

    Les mer »
  • NYTT CIVITA-NOTAT: Ikke-bærekraftig velferdsstat: Behov for reformer

    10. mars 2013

    «Jo mer man øker kostnadene de neste årene, jo mer kommer velferdsstaten i ubalanse og jo mer må man kutte», sier samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten.

    Les mer »
  • – Pensjon er et pyramidespill

    26. april 2005

    Pensjonsordningen minner om et pyramidespill, og ganske snart etter at pensjonsreformen blir vedtatt vil det tvinge seg frem en ny pensjonsreform, hevdes det i en ny rapport fra CIVITA skriver Dagens Næringsliv på sine hjemmesider.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »