Såvidt jeg har forstått, er det knapt noen som ønsker regjeringskrise.
Senterpartiet ønsker det ikke.
Arbeiderpartiet ønsker det ikke.
Kristelig Folkeparti ønsker det ikke.
Høyre ønsker det ikke.
Fremskrittspartiet ønsker det ikke.
Venstre ønsker det ikke.
Regjeringen ønsker det ikke.
Likevel kan det bære mot en regjeringskrise i morgen, som ender med at Høyre-, Venstre- og Frp-regjeringen må gå av.
Mediene er fulle av beskrivelser av mulige utfall eller løsninger på den situasjonen regjeringen og Stortinget er i nå. Aktørene på sin side, er også opptatt av å legge ansvaret og skylden for mulige utfall på hverandre.
I bunn og grunn er det nå tre av aktørene som kan bidra til en løsning, nemlig statsministeren (og Siv Jensen), Kristelig Folkeparti og Sylvi Listhaug.
Av disse er det Sylvi Listhaug som enklest kan fatte en beslutning som vil bli akseptert av alle de andre aktørene i denne saken.
For statsministeren er det praktisk talt umulig å flytte eller kaste Sylvi Listhaug mot hennes vilje uten at det kan få store negative følger.
For Kristelig Folkeparti, som er et svært splittet parti, er det også veldig vanskelig å kombinere sitt ønske om å uttrykke mistillit til Listhaug med tillit til Erna Solberg. KrF vil heller ikke si hvordan de vil håndtere et eventuelt kabinettspørsmål fra statsministerens side i Stortingets møte i morgen.
Sylvi Listhaug, derimot, har muligheten til å fatte en beslutning som løser problemet, og som ikke får store negative konsekvenser. En del av tilhengerne hennes vil riktig nok bli skuffet, dersom hun skifter til et annet departement eller går til Stortinget. Men hvis hun vil bidra til en løsning, vil hun helt sikkert greie å forklare hvorfor hun gjør det på en måte som vinner sympati og respekt.
Det er flere enn Sylvi Listhaug som kan ha nytte av å tenke over hvordan de har håndtert denne saken. At et mistillitsforslag fra Rødt skulle utløse en slik dynamikk og et mulig resultat som praktisk talt ingen ønsker, er tankevekkende. Også opposisjonen har bidratt til at situasjonen er drevet ut av kontroll.
Men når vi først har kommet dit vi er i dag, hviler mye av ansvaret på Sylvi Listhaug. Hun har nå en mulighet til å sette hensynet til både statsministeren, regjeringen, sin partileder og sine statsrådskolleger i Fremskrittspartiet foran hensynet til seg selv.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 19.3.18.