Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

God, men (for) dyr reform

Publisert: 20.03.2018
Mathilde Fasting Mathilde Fasting

Reformen i de offentlige tjenestepensjonene oppmuntrer til arbeid og fører til bedre samsvar mellom offentlig og privat sektor. Men den koster.

Det er på sin plass å gi honnør til trepartssamarbeidet, og til det vi gjerne er stolte av i Norge, våre institusjoner og praksiser som evner å finne løsninger på kompliserte spørsmål gjennom gode kompromisser. Partene i offentlig sektor og regjeringen har kommet frem til en avtale om reform av offentlige pensjonsordninger. Foreløpig den reformen regjeringen har gjennomført som får størst betydning for fremtidens statsbudsjetter.

Pensjoner er komplisert, men det er noen enkle forhold som gjelder: Når flere blir eldre og færre arbeider, må de som arbeider sørger for enda større skatteinntekter, både fordi de er færre til å betale de årlige pensjonsregningene og fordi flere skal ha pensjon. Når levealderen øker, skal folk ha pensjon i flere år enn før. Om det bygges opp fond (av staten, bedriften eller deg selv) for å spare til pensjon, blir det nødvendig å spare mer enn før fordi renten og forventet avkastning er lav.

Folketrygden og pensjonsordningene i privat sektor ble reformert i 2009. Da ble pensjonene levealderjustert, det vil i praksis si at man må jobbe lenger om man ønsker samme pensjon som før. Garantipensjon i Folketrygden fungerer som et sikkerhetsnett for alle. Den reguleres i takt med lønnsutvikling, men blir også justert ned når gjennomsnittlig levealder øker. Den forståelsen har også sunket inn hos partene i offentlig sektor og dermed gjort det mulig å forhandle frem en reform av offentlige pensjonsordninger og dermed sluttføre pensjonsreformen fra 2009.

Det positive er at prinsippene fra privat sektor nå også vil gjelde i offentlig sektor, noe som vil øke mobiliteten mellom sektorene og å gjøre det mulig å få uttelling i pensjon dersom man velger å stå i arbeid lenger, noe som med den gamle ordningen ikke har vært mulig. Partene som har forhandlet avtalen fortjener stor honnør. Selv om de ikke kom i mål med særaldersgrenser og alderspensjonsopptjeningen for uføre, er prinsippene som ble forhandlet frem langsiktige og gode.

Effektene av reformen i privat sektor har så langt vært at flere står i arbeid lenger og kombinerer uttak av pensjon med arbeid. Denne effekten vil også den nye reformen få, i og med at AFP i offentlig sektor nå er basert på de samme prinsippene som den reformerte private AFP-ordningen.

Likevel er det grunn til å se litt på hva den offentlige AFP-ordningen nå innebærer. I privat sektor er det slik at svært få bedrifter har råd til å betale den fulle pensjonspakken som er valgt av offentlig sektor hvor man får maksimale opptjeningsrettigheter gjennom offentlig tjenestepensjon og AFP i tillegg.

Ole Christian Lien i NAV skriver på twitter at «Regjeringen har godtatt en dyrere ordning for å sikre gode arbeidsinsentiver. Også omfattende overgangsregler, bl.a. eget tidligpensjonstillegg for de født t.o.m. 1970».

Den nye tjenestepensjonsordningen vil være minst like god, om ikke bedre, enn maksimalsatsene i privat sektor. Mens man i privat sektor kan si at tjenestepensjonslovene definerer «gulvet» for hvor mye som minimum må spares, er det motsatt «taket» som er normalen i den nye offentlige ordningen. Offentlig sektor blir pensjonsledende.

AFP for offentlig sektor er kostbar, og hva vil skje dersom den offentlige reformerte AFP-ordningen om noen år vil vise seg å være for kostbar? Det er å håpe at offentlig sektor fremover vil forholde seg til utviklingen i privat sektor, litt som tankegangen bak frontfagsmodellen. Det offentlige kan ikke ta seg råd til bedre ordninger enn hva privat sektor klarer å tilby.

Partene har ulike interesser å ivareta, og pensjon er enkelt på overordnet nivå, men svært komplisert når man går inn i detaljene. Mange må forvente å ta større ansvar for egne pensjonsordninger og sette seg inn i hva de vil få utbetalt og hvordan arbeidsdeltakelse påvirker oppsparing og utbetalinger. Flere viktige skritt er tatt med denne reformen, og det er å håpe at partene lykkes like godt når de nå må i gang med særaldersgrenser og alderspensjonsopptjeningen for uføre.

 

Innlegget ble publisert hos Minervanett 19.03.2018.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hvem betaler pensjonene?

    26. februar 2018

    «Også ansatte i offentlig sektor er tjent med at velferdsstaten vår er bærekraftig også i fremtiden,» skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

    Les mer »
  • Oljeinntektene og offentlig sektor

    1. juli 2017

    Kristin Clemet svarer Erik Hernæs i Aftenposten

    Les mer »
  • Den norske gullalderen er på hell. Det er igjen på tide med reform

    2. mars 2017

    Uten reformer stopper Norge. Kristin Clemet i Aftenposten.

    Les mer »
  • CIVITA-NOTAT: Finanskrisen påvirker ikke synet på privat sektor

    12. februar 2009

    I følge en ny meningsmåling Civita har utført, har finanskrisen i liten grad påvirket befolkningens syn på offentlig versus privat sektor. Folk tror ikke det er mer umoral i privat enn i offentlig sektor, og hvis de kan velge, foretrekker […]

    Les mer »
  • REFORM: Fornyelse av offentlig sektor – ideologi eller sunn fornuft?

    14. mars 2008

    Før jul utkom en interessant bok på Universitetsforlaget. Boken, som har tittelen ”Nyliberalisme – ideer og politisk virkelighet”, tar bl.a. for seg nyliberalisme som teoretisk idé og dens konsekvenser for organiseringen av offentlig sektor. Det kan hevdes at Norge, i […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »