Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Å kalle «utgifter» for «investering» er en typisk politisk talemåte

Publisert: 11.04.2018
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

Jonas Gahr Støre må gjerne kalle offentlige utgifter til velferd for «investeringer». Men det er fortsatt utgifter.

Arbeiderpartiets leder sier i et intervju med VG, etter Erna Solbergs landsmøtetale, at han er uenig i at «tiden for de store reformene er over (…) Høyre omtaler gjerne velferden som en utgift, vi ser det som en investering», sier Støre.

Å kalle «utgifter» for «investering» er en typisk politisk talemåte. Støre er ikke alene.

Ofte blir utgifter eller reduserte inntekter (skattelette) kalt «investeringer» for å underkommunisere at noe annet på offentlige budsjetter, i hvert fall på kort sikt, må prioriteres i mindre grad enn det ellers kunne blitt.

Det er likevel ikke slik at alle utgifter er like fornuftige. Noen offentlige utgifter er bedre anvendte penger enn andre, og noen skattelettelser er mer effektive enn andre.

Tolket i beste mening har Støre et poeng. Offentlige utgifter til velferd er ikke bare rene tap, men bidrar til å trygge vårt samfunn. For eksempel er arbeidsledighetstrygd et gode som sørger for at omstillinger i næringslivet går mer smertefritt. Velferdsutgifter til barn er en investering i fremtiden deres. Det er ikke dumt tenkt, men Støre tolker ikke høyresiden i beste mening om han hevder at høyresiden er uenig.

Budsjettmessig er tendensen til å omdøpe utgifter til investeringer uheldig. Partiene er nemlig ikke enige om hvilke offentlige utgifter og skattelettelser som er bedre enn andre. En SV’er vil kanskje si at barnehage er en investering, men en fra Frp vil si at flere felt på E18 og skattelette er en investering.

Idealet for det offentlige ordskiftet om budsjettprioriteringer bør likevel være at knappe ressurser anvendes best mulig. I Norge har prioriteringer blitt utsatt for lenge fordi uttaket fra Oljefondet har økt kraftig. I et Civita-notatviser kollega Haakon Riekeles at « mens hver tolvte krone som ble brukt på statsbudsjettet i 2006, kom fra oljefondet, var hver sjette krone som ble brukt i 2016, en oljekrone.»

Forsvinnende lite har gått til skattelette. Det er grunner til å spørre om oljepengebruken de siste årene harmoniserer med borgerlige idealer om budsjettdisiplin og begrenset størrelse på offentlig sektor.

Vi har vært dyktige, men også heldigenår Oljefondet har blitt så stort. Det har bidratt til at det har vært relativt enkelt å holde seg innenfor handlingsregelen. At dette ikke blir like enkelt fremover, har økonomer advart mot lenge. Erna Solberg snakket i landsmøtetalen sin om at vi fremover må prioritere hardere på grunn av mindre handlingsrom.

«Det går ikke an å bare vedta nye utgiftsøkninger med mindre man vil øke skattene», sa Høyres finanspolitiske talsmann Henrik Asheim til Aftenposten 7.april.Asheim tar til orde for tøffere prioriteringer og åpner for eksempel for kutt i sykelønnen. Det er legitimt å være uenig i prioriteringene til Asheim, men videreføres dagens sykelønnsordning, blir det mindre til andre gode og viktige områder.

Ansvarlige politikere evner å prioritere og innrømmer at utgifter er utgifter.

 

Artikkelen er publisert hos Minerva 10.4.18.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Typisk norsk bistand

    30. september 2016

    Norges finansiering av Clinton-stiftelsens bistandsprosjekter er ikke et unntak – det er typisk norsk. Nikolai Hegertun i Minerva.

    Les mer »
  • Politisk suksessoppskrift

    15. oktober 2013

    «Er økt pengebruk synonymt med vellykket politikk? På kulturfeltet så vel som andre felt, har den påtroppende regjeringen en mulighet til å utfordre mantraet om at god politikk er synonymt med stadig større offentlige budsjetter,» skriver Eirik Løkke hos Minerva.

    Les mer »
  • KRISE: Offentlige utgifter – eller skattelette?

    10. januar 2009

    Om kort tid kommer regjeringens medisin mot finanskrisens realøkonomiske effekter: redningspakken. Beløpene kan forventes å være store, men vil de brukes på statlige prosjekter eller skattelettelser? Argumentene for skattereduksjon er bedre enn mange tror. 

    Les mer »
  • Frokostseminar: Victor Norman og Kalle Moene om Milton Friedman

    14. desember 2006

    Det var «stinn brakke» i morgentimene på Hambros Cafè i Oslo da professorene Kalle Moene og Victor Norman innledet om Milton Friedman og hans betydning. – Det er klare fellestrekk mellom fredsprisvinner Muhammad Yunus og Milton Friedman, mente Kalle Moene.

    Les mer »
  • Typisk norsk

    3. juni 2005

    Martin Sandbu og Gard Lindseth har helt rett når de i avisen 30. mai skriver at ”det viktigste bidraget til ideologisk fornyelse er å gi den liberale idètradisjonen tilbake sin rettmessige plass”. Tankesmier kan bidra til dette. De har også […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »