Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Nei til statlige krisepakker på grunn av vær

Publisert: 01.07.2018
Mats Kirkebirkeland Mats Kirkebirkeland

 

Se for deg følgende overskrifter i en avis: «norske iskremprodusenter vil ha krisepakke på grunn av en regnfull sommer» eller «norske skisportssentre og vintersportsutsalg vil ha krisepakke for en snøfattig vinter». De fleste ville tenkte at dette hadde vært urimelig.

Det ville vært urimelig at «fellesskapet», gjennom en statlig krisepakke, hadde dekket deler av kostnaden for ulike værforhold som påvirker en rekke væravhengige private virksomheter negativt.

Det ville vært enda mer urimelig dersom de samme private virksomhetene hadde fått hele «gevinsten» dersom værforholdet hadde vært til deres virksomhets fordel.

For både iskremsprodusenter, skisportssentre, vintersportsutsalg og andre væravhengige private virksomheter, er været et normalt risikomoment ved det å bedrive næringsvirksomhet. Likevel er det akkurat nå, en gruppe private næringsdrivende som ønsker statlig redningspakke på grunn av været.

Norske bønder, med Senterpartiet på slep, ber nå om en krisepakke av regjeringen på grunn av det fine været i sommer, som har ført til dårlige fôr- og kornavlinger for bøndene. Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum sammenligner krisen i jordbruket med krisen i (olje) industrien for et par år tilbake, da regjeringen lanserte en krisepakke rettet mot Sør- og Vestlandet. Men sammenligningen bommer helt.

Den statlige krisepakken mot oljeindustrien var ikke rettet mot oljeindustrien i seg selv, men mot det geografiske området hvor oljekrisen traff hardest. Ideen var ikke «å redde aktørene eller industrien», men å sette i gang med en «klekke-klare» offentlige prosjekter for å fange opp en del ansatte som mistet jobben i industrien for å dempe krisens virkning.

Når Senterpartiets Per Olav Lundteigen ber regjeringen om å dekke inntektstapet til bøndene for reduserte avlinger ved et ekstraordinært arealtilskudd på NRK Dagsnytt 18 i går, er dette en direkte statlig redningspakke for å redde en privat næring i dårligere tider, på grunn av været, og ikke en bred redningspakke for å redusere de indirekte kostnadene på samfunnet for øvrig.

Da blir det nærmest parodisk å høre de siste årenes debatt, mellom Senterpartiet og regjeringspartiene, om det er været eller politikk som er årsak til bøndenes «eventyrlige inntektsvekst» under Solberg-regjeringen.

Uavhengig av hva som er årsaken, og hvem som har rett, er det påfallende at Senterpartiet mener det er helt ok at bøndene får beholde økte inntekter på grunn av gode værforhold, men ønsker at regjeringen skal komme med krisepakke når værforholdene er dårlige.

At bøndene allerede har en statlig avlingsskadeerstatning som trer i kraft ved avlinger under 70 prosent av det normale, noe som trolig inntruffet hos de fleste bønder nå, blir knapt nevnt. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tar den enda lenger, og mener krisen «til syvende og sist handler om vår felles matforsyning». At Norge eksporter sjømat tilsvarende 36 millioner måltider hver dag, regnes ikke som matproduksjon i Bondelagets øyne.

At fall i norsk matproduksjon, på grunn av vær, viser at handel over grensen er nødvendig for matsikkerheten, synes heller ikke å ha forekommet Bondelaget, all den tid de er tilhenger av høye tollbarrierer for import av mat som ikke er produsert i Norge.

En statlig redningspakke blir enda mer urimelig, all den tid bønder i snitt har en betydelige høyere samlet bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Faktisk øker man inntektsulikheten i Norge ved å gi mer til bøndene. Samtidig får de – ifølge OECD – subsidier tilvarende 26,2 milliarder kroner av staten (tall fra 2015). Dette tilsvarer 550.00 kr i subsidier per årsverk.

Norske bønder er private næringsdrivende, med en høyere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig og med rekordhøy inntektsvekst de seneste årene. De bør kunne dekke det økonomiske tapet – som ikke dekkes av den allerede eksisterende statlige avlingsskadeerstatningen – selv. Ulike værforhold er et helt normalt risikomoment ved å drive næringsvirksomhet.

 

Artikkelen er publisert hos Dagbladet 20.7.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Rødt-debatten avdekker interessante holdninger til politikk

    26. juli 2018

    «Såvidt jeg har oppfattet, skal Rødt revidere sitt prinsipprogram i 2019, og jeg antar det skjer på partiets landsmøte. Mitt tips er at Moxnes da vinner større oppslutning om sitt syn enn han gjorde i 2014. La oss håpe at partiet da kvitter seg med alt illiberalt, autoritært og ekstremt tankegods.»

    Les mer »
  • Statlige tilsyn skal ikke bygge landet

    25. desember 2016

    «Regjeringen kan jo begynne med å forenkle reglene for næringslivet, slik at vi trenger færre byråkrater til å håndheve dem. Da slipper vi også å bruke penger, tid og krefter på å flytte dem rundt,» skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

    Les mer »
  • Regjeringsplattformen: Forsiktig grunn til optimisme

    8. oktober 2013

    «Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover,» skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.

    Les mer »
  • KRISE: Solidariske krisepakker?

    4. november 2008

    Kriser leder til krisetiltak. Men krisetiltak kan samtidig skape nye, og større, kriser. Denne gangen står de siste årenes fantastiske globale utvikling og fattigdomsreduksjon på spill. Turbulensen i verdens finansmarkeder har allerede ført til sterkt statlig engasjement. Foreløpig er myndighetenes […]

    Les mer »
  • PERSONVERN: Liten grunn til å juble

    18. april 2007

    Datatilsynet har fremlagt sin personvernrapport for 2007. Rapporten refererer til en større internasjonal undersøkelse som viser at de nordiske landene har dårlig personvern. – Ingen grunn til å rope hurra, sier Lee Bygrave ved Institutt for privatrett ved Universitetet i […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »