Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Debatten om populisme

Publisert: 18.09.2018
Kristin Clemet Kristin Clemet

I Nettavisen 17.9. kommenterer parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, en tale jeg holdt i forbindelse med Bjørnsonfestivalen i Molde om populismen i politikken. 

Talen er også gjengitt i Nettavisen, som selv valgte overskrift.

Jeg syns noen av Arnstads kommentarer er veldig overraskende. Arnstad skriver at jeg mener at «populisme ikke er ideologi, men retorikk». Det er ikke helt presist gjengitt. Det jeg skriver, er at det først og fremst er en retorisk metode, og at det ikke er en selvstendig ideologi. Men jeg sier også at det nærmeste vi kommer en ideologi for høyrepopulismen i dagens Europa, er nasjonalkonservatismen.

Arnstad syns definisjonen og beskrivelsen min av fenomenet populisme «skurrer». I så fall skurrer også den definisjonen så å si alle nå er enige om, nasjonalt og internasjonalt. Beskrivelsen av populisme som en form for folk- og elitetenkning, der det argumenteres med grupper fremfor argumenter, er helt gjengs i forskningen på politiske konfliktlinjer, partier og velgere.

Arnstad misforstår meg kapitalt når hun antyder at motstand mot sentralisering er det samme som populisme. Det jeg skriver, er at konflikter mellom sentrum og periferi er en gjenganger i populistisk retorikk i mange land. Men det følger jo ikke logisk av dette at alle som er mot sentralisering, er populister. Jeg understreker, tvert om, at man utmerket godt kan ha de samme meningene eller bekymringene som mange populister har, uten selv å være populist.

Arnstad skriver også at jeg «glemmer» hvordan den liberale høyre- og venstresiden har gått foran i arbeidet for frihandel, EU- og EØS-medlemskap og globalisering og har oppført seg som en slags seierherre uten å se motargumentene som blant annet hun har vært talsperson for. Men også dette er et tydelig poeng i min tale: Jeg skriver at dette er den bakenforliggende bekymringen hos mange som stemmer på populistiske partier i Europa, og at det er all grunn til å ta dette alvorlig.

Særlig de som fortsatt tror at for eksempel EU/EØS-medlemskap og frihandel er bra, må ikke bare argumentere for det, men også interessere seg for skyggesidene og føre en politikk som kompenserer for ulempene. Det har vi vært ganske flinke til i Norge, men vi kan sikkert gjøre det enda bedre.

Arnstad skriver for øvrig en rekke ting om populisme-debatten som kan etterlate inntrykk av at hun siterer meg eller andre i Civita på at folk er «udemokratiske, illiberale rasister» eller at vi gjerne vil «banke «denne lavt utdannede mannen i distriktene»» i debatter. Dette er ord og uttrykk vi aldri har brukt – og det er en tolkning av min tale som jeg syns er ytterst merkverdig.

Innlegget var publisert i Nettavisen 17. september 2018.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Forsøpling av den politiske debatten

    10. mars 2018

    «Skal man få bukt med forsøpling av den politiske debatten, er det nok mange som bør gå i seg selv,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Populisme på norsk

    2. februar 2017

    Hvorfor reagerer Senterpartiet og Klassekampen så sterkt på min kronikk om det som nå skjer i Europa og USA og i norsk politikk? Det kan virke som det hele koker ned til at Trump er nevnt i samme kronikk, og at det oppfattes som en fornærmelse eller «hersketeknikk», skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

    Les mer »
  • Populisme og den norske debatten

    30. januar 2017

    Hvis Senterpartiet virkelig er redd for en mer polarisert debatt, vil jeg anbefale å kikke litt på deler av den retorikken partilederen nå bruker. Kristin Clemet svarer i Aftenposten.

    Les mer »
  • Etterlyst populisme

    21. november 2016

    Sammenlignet med andre høyrepopulistiske partier, er Frp moderat. Det betyr ikke at vi ikke er kritiske til den populismen som likevel kommer fra Frp. Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

    Les mer »
  • Verdidebattene og NRK Debatten

    25. oktober 2013

    «To viktige prinsipper står mot hverandre: Det ene er at alle, i dette tilfellet alle kvinner, skal ha rett til alle lovbestemte helsetjenester. Det andre er at vi i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn. I denne saken er det mulig å imøtekomme begge prinsipper på en god måte,» skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »