Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Hjem
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Forslag om ny blasfemiparagraf er intolerant og bør avvises av KrF og Ap

Publisert: 29.09.2018
Lars Kolbeinstveit Lars Kolbeinstveit

 

Karikaturstriden er ikke over. Til stadighet snur folk toleransebegrepet på hodet og fremstiller tegninger og ytringer som intolerante. Men det er de som vil forby karikaturer eller som reagerer med vold som er de intolerante.

De tåler ikke det de misliker eller er uenig med og vil derfor forby. Sist ute er samfunnsdebattanten Qasim Ali, som sier til Klassekampen 27. september at han vil ha ny blasfemilov og forby Muhammed-karikaturer.

Det åpne og liberale samfunnet taper hvis disse intolerante kreftene får gjennomslag. Ali mener at blasfemilover kan hindre radikalisering. Men et samfunn unngår ikke radikalisering ved å snevre inn ytringsfriheten. Det er land med slike lover et godt eksempel på. Ytringsfriheten er dessuten allerede regulert i Norge ved at for eksempel rene oppfordringer til vold og alvorlige trusler er forbudt.

Karikaturtegninger er ikke truende og de oppfordrer ikke til vold. Noen reagerer derimot med vold på visse ytringer, og det er nettopp disse reaksjonene vi aldri må akseptere. Gir vi etter for trusler og vold sier vi samtidig at trusler og vold virker.

Mange i media sier at de ikke ønsker å trykke Muhammed-karikaturer. En slik holdning er forståelig nok, så lenge man er ærlig om begrunnelsen. Man må våge å si at man lar være på grunn av frykt for trusler og vold.

De dødelige og groteske angrepene mot Charlie Hebdo i 2015 er bare ett av utallige eksempler på hvorfor vold – ikke ytringer – er den største trusselen mot det åpne og mangfoldige samfunn.

I mangelen på evne eller vilje til å innrømme at man frykter volden er det noen som retter en moralsk pekefinger mot karikaturtegnere eller andre mennesker som bruker sin ytringsfrihet. Det er feigt. Det er feigt fordi man påfører ofre for vold og trusler skyld ved å spørre om det var «nødvendig å provosere slik.» Et annet vanlig trekk er også å brunbeise de som tegner eller trykker karikaturer. Det er bare enda feigere.

Klassekampen intervjuer i samme sak den katolske presten Haavar Simon Nilsen. Nilsen er ikke enig med Ali i at ytringsfriheten bør begrenses med en ny blasfemilov, men sier samtidig at «Ali reiser en viktig debatt når han fokuserer på beveggrunnene for at noen vil karikere muslimenes profet. Vi må kunne snakke om det, uten at debatten blir for eller imot ytringsfrihet. Det går an å vise dannelse og folkeskikk.»

Nilsens argumentasjon er ganske typisk. Man hopper bukk over at hovedgrunnen til at folk diskuterer ytringsfrihet så ampert i forbindelse med karikaturer er de voldelige reaksjonene. Istedenfor antyder Nilsen, i likhet Qasim Ali, at det er noe galt med «beveggrunnene» til dem som ytrer seg. Og det kan det selvsagt også være, for eksempel i tilfelle Geert Wilders. Han er ikke spesielt liberal.

Men at ytre høyre ofte har dårlige «beveggrunner», tilsier ikke at alle som karikerer eller kritiserer islam har det. Slike antydninger er brunbeising og bidrar kun til å styrke nettopp ytre høyre.

Mangelen på dannelse og folkeskikk er det for øvrig dem som reagerer med vold og ødeleggelse som først og fremst mangler. Nilsens «ytringsfrihet, men …» er en måte å snakke om ytringsfrihet på, som preges av manglende presisjon og forståelse av alvoret.

Istedenfor å snakke om at vi ikke kan akseptere at vold og rene trusler hemmer ytringsfriheten, snakkes det om at noens følelser er krenket av noe så uskyldig som en tegning. Denne måten å tenke på er ganske utbredt. Jonas Gahr Støre klarer for eksempel aldri helt og tydelig å innse alvoret og gi han som fikk gjennomgå mest i Norge under karikaturstriden – Vebjørn Selbekk – en ordentlig unnskyldning.

I Morgenbladet 21. september kunne vi lese at Støre mener at «Noe av det sterkeste jeg opplevde med karikaturstriden, var ungdom med minoritetsbakgrunn sa at de var redde.»

Qasim Ali håper at KrF kan støtte en ny blasfemilov og finne sammen med Ap nettopp på grunn av Støres håndtering av karikaturstriden. Støre og KrF bør selvsagt avvise Alis ønske om mer intoleranse i det norske samfunnet.

 

Artikkelen er publisert hos Dagbladet 27.9.18.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Tre forslag for å styrke den politiske prosessen

    13. august 2016

    Raymond Johansen har uttrykt bekymring over den demokratiske utviklingen, der stadig færre borgere deltar i den politiske prosessen. Jeg har i et Civita-notat sett på hvordan den politiske deltakelsen i og utenfor partiene kan stimuleres, og det er særlig tre ting norske politikere kan gjøre, skriver Eirik Løkke i VG.

    Les mer »
  • Selbekks 
ytrings
frihet

    25. januar 2016

    «Også de som har usympatiske meninger, eller som har forandret mening, skal ha frihet til å ytre seg trygt.» Kristin Clemet i Vårt Land:

    Les mer »
  • Ytringsfrihet og vold

    2. juni 2015

    «Tilhengerne av full ytringsfrihet har fått et hegemoni i norsk offentlighet, og det er bra. Slik skal det nemlig være i et liberalt demokrati», skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

    Les mer »
  • Ytringsfrihet – 10 essays

    8. januar 2015

    Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien skriver om ytringsfrihetens begrunnelser og dens dilemmaer. Boken kan bestilles eller lastes ned gratis her.

    Les mer »
  • Det andre Russland

    8. mai 2007

    Andre Glucksmann advarer mot opportunisme og unnfallenhet overfor Russland: Hvis sensur, drap, trusler og vold skal holde opposisjonen nede, er det ingen igjen som kan stå opp og forsvare demokrati, fornuft og menneskeverd, skriver han

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »