Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Hvem har skylden?

Publisert: 29.12.2012
Eirik Løkke Eirik Løkke

Av Eirik Løkke, rådgiver Civita

Det er åpenbart riktig at den såkalte Tea Party-bevegelsen, med sin anti-stat agitasjon, har skaffet seg viktig innflytelse i det republikanske partiet. Tea party-agendaen har forverret klimaet for moderate republikanere, samtidig som de republikanske representantene har utvist større partidisiplin i sin opposisjon mot Obama.

Det hevdes gjerne at USA er mer polarisert enn på lenge, og det er godt mulig at det er riktig. Men det politiske klima under Bush jr, Clinton og Reagan beskrives gjerne også som polarisert. Derfor er det antageligvis riktigere å beskrive dagens situasjonen som mer fastlåst enn på lenge, hvor den primære forskjellen er evnen (eller mangel på evne) til å forhandle frem bærekraftige kompromisser. Dette skiller eksempelvis Obamas første presidentperiode fra både Clintons og Reagans. Konvensjonell visdom, i hvert fall sett fra Norge, plasserer skylden hos det republikanske flertallet i kongressen, men hva du ser, avhenger som kjent av hvor du står.

For å illustrere: I 2010 besøkte jeg Washington D.C. og spurte unge konservative om hvorfor republikanerne var så lite samarbeidsvillige. Det utbredte svaret var at spørsmålet mitt bar preg av feil virkelighetsbilde. Republikanerne var villige til å inngå kompromiss, men det fordret at president Obama virkelig ønsket det samme. Sett fra et konservativt ståsted startet Obama sin presidentperiode med å definere en politisk agenda, som republikanerne enten måtte akseptere eller avvise. Denne politikken slo tilbake på Obama i 2010, da republikanerne på nytt erobret flertall i Representantens Hus, og de har siden vist liten kompromissvillighet. Det er den konservative virkelighetsforståelsen.

Selv de som ikke deler det konservative virkelighetsbildet, har kritisert Obama for å involvere seg lite med Kongressen, og housespeaker John Bohner spesielt. Her er det mulig å se en vesensforskjell mellom Obama og Reagan, hvor sistnevnte hadde et vesentlig bedre forhold til Kongressen. I sine dagbøker beskriver Reagan hvordan han pleiet et nært forhold til daværende housespeaker, Tip O`Neill (Demokrat), hvilket var svært viktig under forhandlingene om finansieringen av ”social security”. Obama står muligens overfor et mer polarisert landskap, men det fordrer samtidig et sterkere lederskap – betydelig sterkere enn hva president Obama har demonstrert under sin første presidentperiode.

Selv om det er gode grunner til å kritisere Obamas manglende initiativ overfor Kongressen, synes det åpenbart at det republikanske flertallet ikke har opptrådt konstruktivt: Opposisjon mot Obama ble nærmest en strategi i seg selv for å undergrave Obamas muligheter for gjenvalg. En indikasjon på at den konservative virkelighetsforståelsen har klare mangler, var Obamas positive tilnærming til den tverrpolitiske kommisjonen Simpson/Bowles, en kommisjon som utarbeidet konkrete forslag til hvordan USA skulle takle gjeldskrisen. Republikanerne avviste alle forslag som i en eller annen form innebar økte skatter, mens  Obama mente at kommisjonens forslag var et godt grunnlag for å finne en tverrpolitisk løsning.

Gjenvalget av Obama var et klart signal til den republikanske kongressen om kompromissvillighet. Det er tegn som tyder på at John Bohner har oppfattet signalet. Det er svært viktig, ettersom deadline omkring «The fiscal cliff» nærmer seg, med potensielt store skadevirkninger for økonomien, dersom ikke et kompromiss oppnås.

USAs politiske system er utformet på en måte som krever politisk samarbeid, det fordrer reell kompromissvilje fra både republikanere og demokrater. Alternativet innebærer at systemet blir dysfunksjonelt. Det vil i så fall både USA og resten av verden tape på.

Innlegget er publisert på NRK Ytring 29.12.2012

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Et vanskelig valg: Obama eller Romney?

    6. november 2012

    Oppsummert heller jeg nok i retning av Obama, men for meg er det ikke et åpenbart valg, skriver Eirik Løkke på Minervanett.

    Les mer »
  • Hvem blir Obamas utfordrer?

    13. desember 2011

    Flere republikanske kandidater kjemper om å bli Barack Obamas utfordrer. Men hvem vinner kampen? Har republikanerne en bedre politikk enn president Obama for å få USA ut av krisen? Det var noen av temaene da tidligere leder for Det republikanske partiet (RNC) og sjef for valgkampanjen til Bush jr, Ken Mehlman, innledet på frokostmøtet 8. desember. Se video fra møtet her.

    Les mer »
  • USA: Tilbake til fremtiden

    27. januar 2011

    "Vi må vinne framtiden, var hovedbudskapet da Obama holdt presidentens årstale til Kongressen og det amerikanske folk på tirsdag om utfordringene landet står overfor. Denne merkverdige besettelsen om å være best i verden, som USA synes å dele med Norge, […]

    Les mer »
  • USA: Amerikanere og det frie marked

    21. juni 2010

    70 prosent av amerikanerne har fortsatt stor tro på det frie næringsliv, skriver The Economist i siste nummer. For republikanerne er det derfor strategisk lurt – men likefullt galt – å fremstille Obama som en trussel mot det frie marked. […]

    Les mer »
  • VALG: Hvem gir kandidatene råd?

    6. juni 2008

    Så er det klart. Slaget står mellom Obama og McCain. Men, hvem står bak presidentene og gir dem råd? Hvilke endrede prioriteringer kan vi forvente på sentrale politikkområder som økonomi og utenriks? 

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »