Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
I budsjettet for neste år foreslår Regjeringen å øke BSU-fradraget til 200.000. Til tross for at DNB-sjef Rune Bjerke støtter endringen (Aftenposten 18. november), burde vi heller gått i motsatt retning.
La meg kort begrunne hvorfor. En av de store fordelene ved det norske skattesystemet er at det er lite komplisert med få fradragsmuligheter. Men helt perfekt er det ikke. Ulike fradrag gjenspeiler ulike særinteresser. Disse fradragene er hver for seg ikke et stort problem, men samlet sett utgjør de en utfordring for helheten i skattesystemet. Dersom det er rom for skattelettelser, bør de komme alle til gode – ikke særskilte grupper.
Et siste argument er at BSU-ordningen i mindre grad benyttes av dem med lav inntekt. Disse vil antagelig ha best nytte av generelle skattelettelser (bunnfradrag).
Det er selvsagt politikkens oppgave å prioritere. Baksiden av medaljen er at det sjelden blir forklart hvem som skal betale. Det er som kjent lettere å organisere særinteresser enn allmenninteressen. BSU-ordningen er intet unntak.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 21.11.13.