I VG 1. april avlegger debattansvarlig Hans Petter Sjøli tankesmien Civita en kort visitt i forbindelse med undertegnedes opptreden i Dagsnytt 18 (30/3.)
Sjøli er overrasket over at Skavlans intervju med lederen i Sverigedemokraterna (SD), Jimmie Åkesson, ender med «småslapp» mediekritikk. Faktisk er begrepet småslapt ikke helt upresist, selv om jeg ville foretrukket å bruke uttrykket «forsiktig kritikk», i motsetning til den voldsomme kritikken som er kommet fra deler av ytre høyre, og som jeg mener det ikke er dekning for.
Jeg er helt enig med Sjøli i at SDs leder bør møtes med tøffe spørsmål. Mitt anliggende var å spørre hvorvidt Skavlan forskjellsbehandler politikere på en uheldig måte. Det spørsmålet er det ikke noe opplagt svar på, og støttespillerne har naturligvis rett i at Skavlan ved tidligere anledninger har stilt gode, kritiske spørsmål også til f.eks. Gerd-Liv Valla, Kristin Krohn Devold, Håkan Juholt m.fl.
Jeg vil likevel hevde at Skavlan, i intervjuet med Åkesson, i større grad viste frem sine antipatier enn han har gjort under andre intervjuer. Ett eksempel er Gudrun Schyman, som deltok i Skavlan for noen år siden, som leder for Feministiskt Initiativ. Et enkelt googlesøk viser at Schyman er en meget kontroversiell politiker, med svært spesielle oppfatninger. Blant annet har hun uttalt at kvinner i Sverige er like undertrykt som de er i Afghanistan, men likevel vartet Skavlan opp med koseprat, uten å stille kritiske spørsmål.
Til slutt en kort merknad om Civita. Kollega i Civita, Paul Joakim Sandøy, har nøyaktig den samme tilnærming som Sjøli har og uttalte blant annet til NRK Dagsnytt at Fredrik Skavlan oftere burde benytte seg av hardtslående, kritiske intervjuer, og han berømmet, i tidsskriftet Minerva, intervjuet med Jimmie Åkesson. I så måte kunne man like gjerne sagt at tankesmien Civita leverer en positiv kritikk av Skavlan.
Det er altså delte meninger i Civita, slik det også er i redaksjonene og formodentlig også i Kringkastingsrådet. Men når det er sagt: Jeg er ikke spesielt uenig hverken med Sandøy eller Sjøli, og jeg ser gjerne at Skavlan finner frem revolverjournalisten i seg, men da bør han være ekstra nøye med å behandle partiledere sånn noenlunde likt.
Innlegget er på trykk i VG 12.4.15.