Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Samfunnet trenger humanister

Publisert: 26.02.2015
Eirik Løkke Eirik Løkke

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

De humanistiske fagenes verdi for samfunnet er altfor ofte blitt snakket ned. Kanskje fordi for mange har vært for opptatt med å gi dem annen begrunnelse enn nytte?

Et tilbakevendende spørsmål i norsk offentlighet er hva vi skal leve av i fremtiden. Også i fremtiden må vi basere oss på nyttemaksimering i form av å produsere varer og tjenester som andre er villig til å betale for. Diskusjonen om nytte er, av flere grunner, et sensitivt spørsmål for humanister som filosofer, språkvitere og historikere. Skepsisen mot nytteperspektivet skyldes ofte at kunnskapen som produseres av humanister, oppfattes som mindre relevant for verdiskaping enn naturvitenskapelige fag. Derfor har mange humanister vært opptatt av å forsvare sine egne fag med andre begrunnelser enn nytte.

Det er selvsagt viktig at nytteperspektivet utfordres, og åpenbart må vi som nasjon prioritere humaniora-kunnskap som ikke umiddelbart kan omsettes i nytte.
Men humanister har også mye å bidra med ut fra en nyttetankegang. Det fordrer imidlertid at humaniora blir flinkere til å synliggjøre egen kunnskap, samtidig som arbeidslivet blir flinkere til å forstå hvilken kompetanse humanister besitter. En god illustrasjon på humanioras potensielle verdi beskrev lektor Stian Aske i Aftenbladet (16. januar) i debattinnlegget «Humanisten Egils verdi». Her understreket Aske den åpenbare betydningen av tyskkunnskaper for bedrifter som søker det tyske markedet.

Noe av bakgrunnen for Askes innlegg synes å være et frokostmøte i regi avtankesmien Civita, hvor vi spurte: Hva skal vi med humanister? Spørsmålet har tydeligvis provosert Stian Aske, som mener tittelen er «et lite tillitsvekkende utgangspunkt for å forsøke å finne ut hva humanistene kan bidra med, f.eks. i internasjonale forretninger».

Denne kritikken er mildt sagt underlig: Dersom man skal undersøke hva humanister kan bidra med, krever ikke det at noen stillerspørsmålet?

Civitas ønske med frokostmøtet var nettopp å rette søkelyset på humanioras rolle i samfunnet, inkludert betydningen av kulturell kompetanse i næringslivet (møtet kan for øvrig ses på civita.no). Askes eksempel tenderer mot å være banalt; de fleste vil intuitivt forstå nytteverdien i at internasjonale virksomheter skaffer seg kulturell og språklig kompetanse. Det kan også være at norske bedrifter i større grad burde vært flinkere til å rekruttere humanister som besitter slik kompetanse. Men hva med de områder hvor humaniora ikke intuitivt oppfattes som nyttig? Kan humanister ta en rolle i vår tids store spørsmål, som eksempelvis klimautfordringen og den økende bruken av digitale hjelpemidler?

Teknologiutvikling er et område som ikke umiddelbart oppfattes som relevant for humaniora, men antagelig har humanister i kraft av å studere menneskelige handlinger betydelig å bidra med, ikke minst gjennom å bedre vår forståelse av hvordan vi faktisk bruker teknologi, samt å studere vår evne til å bruke teknologi på en nyttig måte.

Mange humanister lider av mindreverdighetskomplekser med hensyn til egen kunnskap, noe som er et dårlig utgangspunkt for å synliggjøre individuelle ferdigheter. Mye av årsaken til at det har blitt slik, skyldes antagelig at mange av fagets forkjempere har vært opptatt av å fremme andre begrunnelser enn nytte. På den måten har humanioras verdi for samfunnet altfor ofte blitt snakket ned.

I så måte er det på tide at våre høyere utdanningsinstitusjoner begynner å konsentrere seg om å fortelle hva humanister kan bidra med, fremfor ensidig å insistere på kampen mot nyttemaksimering.

Dessuten bør utdanningsinstitusjonene konsentrere seg om å levere god kvalitet, slik at arbeidslivet kan føle seg trygg på at de kandidatene som uteksamineres evner å gjøre den jobben de ansettes for å gjøre. En av årsakene til at det er flere næringslivsledere med humaniora-bakgrunn i Storbritannia enn i Norge, kan forklares med at det britiske næringslivet er trygge på at de beste universitetene leverer svært god kvalitet, uavhengig av hvilke fag kandidatene velger å studere. Norge har riktignok ikke samme tradisjon for eliteutdanning som Oxford og Cambridge, men kanskje er det et rom for økt kvalitetssatsning, til og med spesialisering, blant norske utdanningsinstitusjoner?

Hva vi skal leve av etter oljen er naturligvis fundamentalt å adressere. Men et annet og like viktig spørsmål, er hva vi skal leve for. Humaniora kan ikke bare begrunnes ut fra nytte. Å bruke ressurser på å studere vår historie og språkutvikling bidrar kanskje ikke til en stor økning av bruttonasjonalproduktet, men det øker kunnskapen om vår felles identitet, og er med på å definere oss som nasjon.

Men det faktum at humaniora gjennom å bidra til vår nasjonale selvforståelse i seg selv begrunner relevansen i samfunnet, bør ikke hindre humanister i å tenke nytte ut fra en bedriftsøkonomisk logikk. Snarere tvert imot – vi trenger flere humanister som bidrar til å øke bruttonasjonalproduktet (BNP; den økonomiske verdien av alt som skapes i samfunnet). Dette er en forutsetning for at vi også i fremtiden kan ta oss råd til en generøs satsing på aktivitet som ikke frembringer umiddelbar nytte. Men det er altså ikke et enten-eller-spørsmål. Det er et både-og.

Artikkelen er på trykk i Stavanger Aftenblad 26.2.15.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Akademiseringen av samfunnet fortsetter

    7. april 2016

    Har et yrke eller en profesjon lav status, er svaret alltid å gjøre utdannelsen lenger og mer teoretisk. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

    Les mer »
  • Hva skal vi med humanister?

    4. november 2014

    Se video fra frokostmøtet tirsdag 4. november med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, professor og dekan ved det humanistiske fakultet ved UiO, Trine Syvertsen og adm. direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer her!

    Les mer »
  • Nei til Dagsavisen-samfunnet

    20. juni 2014

    «Ubehaget man føler når man leser Dagsavisens leder, er knyttet til den kulden og ufølsomheten som formidles overfor mennesker som ikke innordner seg. … Mer sannsynlig er det likevel at Dagsavisen mener at de privatskolene vi er dømt til å ha, bør reserveres for rike idioter – mens mennesker som kan tenke og ta ansvar, bør velge den offentlige skolen,» blogger Kristin Clemet.

    Les mer »
  • PERSONVERN: Det åpne samfunnet

    29. november 2010

    "Filosofen Karl Popper tok til orde for «det åpne samfunnet». I en ny filosofisk undersøkelse av personvern er dette idealet blitt forvandlet til sin rake motsetning," skriver filosof og prosjektleder i Civita, Lars Fr.H. Svendsen, om den svenske filosofen Torbjörn […]

    Les mer »
  • NORGE: Kven skaper samfunnet?

    2. juni 2010

    "Medan liberalisme i dei fleste land handlar om å setje grenser for staten og politikken, godtek nordmenn i praksis særs mykje av [politisk] problemløysing og krev støtt meir av det same. Rett nok er folk snare til å hissa seg […]

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »