Økonomisk frihet og utvikling

Civitakveld i samarbeid med KÅKÅnomics i Stavanger fredag 19. oktober  Hva kan norske myndigheter gjøre for å kreve inn skatter fra globale giganter? Og hva slags skattekonkurranse mellom land er greit, og hva er ikke greit? Hvordan kan det internasjonale […]

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.

«Å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt», skriver Marius Doksheim i DN.

Kritikken mot regjeringens «uansvarlig høye pengebruk» bærer preg av å komme på autopilot. Haakon Riekeles i Minerva.

Forhandlingene om en avtale for Storbritannias utmeldelse fra EU går mot slutten. Hvis Brexit blir en realitet i mars 2019, hva vil dette bety for EU som politisk prosjekt, for Storbritannias fremtidige forhold til sine europeiske naboer og for Norge?

Klimakvotene virker, og kvoteprisen er mer enn firedoblet på vel et år. Argumentene for støtte til fornybar energi er blitt enda svakere.

Kulturminister Trine Skei Grande har nylig foreslått å utvide bokavtalen. Det vil gi en lengre fastprisperiode og høyere priser på opptil 65 prosent av bøkene.

Utvidet horisont? Lars Peder Nordbakken spør i Morgenbladet om økonomene ville ha forstått årsakene til krisen bedre om de hadde vært bedre kjent med bredden i sin egen faghistorie.

Se video fra Civitafrokost onsdag 12. september. I panelet var: Siv Jensen, Sigmund Håland, Svein Gjedrem og Rune Bjerke.

Her er en oversikt over noe av det Civitas ansatte har skrevet i forbindelse med finanskrisen som startet i 2008.

Liberale institusjoner er gjensidig avhengige av hverandre, i motsetning til hva Torbjørn Røe Isaksen ser ut til å tro. Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Markedsøkonomiske systemer har hittil vist seg å være de mest effektive for innovasjon, skriver Mathilde Fasting.

I juni 2016 stemte britene for Brexit. Men hvilken avtale stemte de egentlig for? Hvilken avtale ønsker britene seg med EU? Kan vi ende opp i en situasjon hvor britene likevel ikke forlater Unionen? Og hvordan vil forhandlingene påvirke Theresa May? Gjest er kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Wiedswang.

Rådet kan rette opp i problemer de borgerlige pleide å være opptatt av, men nå synes å ha glemt. Haakon Riekeles i Aftenposten.

Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. Opioid-epidemien i USA viser hvor ille det kan gå.

«Regjeringen er opptatt av at vi må jobbe mer. Likevel slipper studentene fri, mens gamle slitere må utsette pensjonen.» Haakon Riekeles i internrevisjonen i Aftenposten.

«Det er to nærliggende forklaringer på hvorfor Rødt viker unna å snakke om hva sosialisme er i praksis: De vet ikke selv, noe sitatet over kan tyde på. Eller de vil ikke skremme bort velgere som sympatiserer med noen av de konkrete sakene de flagger i Stortinget.»

«Konkurranse mellom bedrifter er kjernen i en velfungerende markedsøkonomi», skriver Haakon Riekeles i Dagbladet.

De aller fleste økonomer mener at handel mellom nasjoner har vært viktig for velstandsveksten i verden. Men hvor viktig har frihandel vært for den økonomiske veksten? Er det grupper eller nasjoner som taper på handel? Og ser vi nå konturene av en handelskrig mellom USA og resten av verden? Gjest er Andreas Moxnes, professor ved Økonomisk institutt, UiO.

«Årlig variasjon i værforhold er en normal risiko ved å bedrive privat næringsvirksomhet. Norske bønder bør ikke får statlig redningspakke», skriver Mats Kirkebirkeland.