Velferd og den nordiske modellen

«Statsbudsjettet er på 1 350 milliarder kroner. Hvis vi hele tiden minner oss selv om at dette er skattepengene fra folk flest, det vil si borgernes penger, er det kanskje lettere å bruke dem fornuftig.» Mathilde Fasting hos Minerva.

Kompleksiteten i det norske samfunnet må vi ta høyde for når vi diskuterer innvandring, integrering og tillit. Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.

Fordelingsprofilen på folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon samlet kan vanskelig sies å være sosialt skjev. Steinar Juel i DN.

«Det vil være veldig bra dersom den antatte underdekningen i hovedsak blir inndekket ved at vi jobber mer, blant annet ved å stå lenger i jobb, som Jensen peker på. Det krever politiske tiltak, og påvisninger av behovet for noen politiske justeringer er da også nettopp formålet med perspektivmeldinger.»

«Sett fra utsiden er det ikke mye tillit å spore», skriver Kristin Clemet.

KrFs løsning er bedre enn Regjeringens egne fattigdomstiltak. Haakon Riekeles i Internrevisjonen i Aftenposten.

«Selv om Aps utvalg i noen grad faller for fristelsen til å skjule reelle avveininger bak uklare formuleringer, har det likevel kommet med et godt og prinsipielt grunnlag for noe som kan bli en mer konstruktiv politisk diskusjon om norsk asyl- og flyktningpolitikk.»

«Debatten om velferdsprofitørene kan derfor føre til at vi er på god vei inn i et todelt helsevesen, og det var kanskje ikke meningen.»

«Regjeringen liker å snakke om velferdsstatens bærekraft og behovet for å øke arbeidsinnsatsen. Den manglende viljen til å gjøre noe med sykelønnsordningen viser at det er mest snakk.»

Det sies og skrives mye rart i den såkalte Thorkildsen-saken. Her er mitt syn på noen av de spørsmålene som blir diskutert.

«Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon bidrar til å utvikle de nordiske velferdsmodellene – ikke til å undergrave dem. Derfor bør vi ha en åpen og pragmatisk holdning til hvilke løsninger som til enhver tid er best», skriver Kristin Clemet.

I fagbladet Stat & Styring, nummer 2/2018, har Civitas ansatte bidratt med en rekke artikler. Her finner du linker til disse.

Nye tiltak for at folk skal stå lenger i jobb bør være en del av løsningen på den økte forsørgerbyrden, skriver Mathilde Fasting og Steinar Juel.

Forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift. Kristin Clemet i Aftenposten:

«Det er en argumentasjon som er kjennetegnet av at det lages et dramatisk generelt bilde basert på anekdoter, og der hele bransjer av virksomheter, og politiske motstandere, tillegges de minst aktverdige motiver.»

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.

Dagens sykelønnsordning er, etter min mening, ikke den beste og mest rettferdige prioriteringen av knappe ressurser.

«Den politiske oppgaven kan ikke være å stenge noen ute av ideologiske årsaker, men å finne frem til de rammebetingelser og forutsetninger som skal til for at den offentlige finansierte tjenesteproduksjonen skal bli best mulig, uavhengig av om den er utført av private eller offentlige aktører», skriver Kristin Clemet.

I sommer er det 40 år siden sykelønnsordningen ble innført. Hvis vi skal ha en god sykelønnsordning også om 40 år, må den justeres.

«At vi kan opprettholde omfattende og bærekraftige velferdstjenester uten private aktører er høyst tvilsomt», skriver Lars Kolbeinstveit.