Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Politisk bokhylle
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Fagrådet
    • Clemets blogg
    • Mathilde Fastings blogg
    • Tidligere medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Velferd og den nordiske modellen

Svenske skremmebilder

Publisert: 10.10.2014
Eirik Løkke Eirik Løkke

Marte Gerhardsen tar feil. Svensk økonomi ligger i EU-toppen, og landet har høstet internasjonal anerkjennelse for sin evne til å takle finanskrisen og sikre sunne statsfinanser.

En av de mest interessante politiske observasjonene man har kunnet gjøre de siste åtte årene, er å betrakte fremstillingen av Sverige i norske medier. Mens internasjonale medier har vektlagt hvordan nabolandet har gjennomført effektfulle reformer, har majoriteten av norske medier og kommentatorer fremstilt det borgerlige Sverige i til dels negative former. Leder i tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, er intet unntak. I et innlegg i Dagsavisen i etterkant av valget hevdet hun at skatteletter og privatisering har gitt folk i Sverige ”smertefulle tilbakeslag”, deriblant en ”dramatisk” økning i økonomiske forskjeller. Det er en virkelighetsbeskrivelse de færreste i Sverige vil kjenne seg igjen i.

I et notat for Civita har jeg analysert de økonomiske resultatene etter åtte år med Fredrik Reinfeldt som statsminister. Og selv om resultatene viser at de siste åtte årene har vært gode år for Sverige, er det ingen tvil om at landet fremdeles har utfordringer: Den svenske skolen gjør det dårlig i internasjonale undersøkelser, og ungdomsledigheten er høy. Samtidig er det stor forskjell i arbeidsdeltakelse mellom svenskfødte og utenlandskfødte, hvilket kan tyde på at Sverige har et integreringsproblem. Men samtidig har gjennomsnittsborgeren i Sverige, til tross for finanskrisen, fått en vekst i sin disponible inntekt på nesten 20 prosent, hvilket er den høyeste veksten i EU. Økningen i disponibel inntekt skyldes til dels at skattelettelsene i stor grad har blitt rettet inn mot grupper med lavere og mildere inntekter. En ufaglært helsearbeider og rengjører har som følge av redusert skatt fått 2500 svenske kroner mer å rutte med i måneden.

Det er riktig at den økonomiske ulikheten i Sverige har økt, men forskjellene er fremdeles blant de laveste i verden. Dessuten har fattigdommen i Sverige, i henhold til EUs fattigdomsdefinisjon, blitt redusert. Mellom 2005 og 2011 sank andelen svensker som levde i alvorlig materiell fattigdom fra 2,3 til1,2 prosent.

Det er riktig, som Gerhardsen påpeker, at arbeidsledigheten i Sverige ikke er redusert, men det har like fullt blitt skapt flere nye jobber, og andelen som er i jobb (sysselsetningsgraden), er høyere i 2014 enn den var i 2006. Antallet som førtidspensjoneres, er kraftig redusert, og det samme er andelen som hovedsakelig lever av offentlige overføringer. På nær sagt alle økonomiske indikatorer ligger Sverige i EU-toppen, og landet har høstet internasjonal anerkjennelse for sin evne til å takle finanskrisen og sikre sunne statsfinanser.

Gerhardsen presenterer ellers en nokså kreativ tolkning av det svenske valgresultatet. Ingen vil benekte at den borgerlig Alliansen fikk en tilbakegang, men de færreste ser resultatet som en stor fremgang for venstresiden. Etter åtte år i opposisjon er de rødgrønne partiene i Riksdagen marginalt større enn i 2010, og er så vidt større enn de borgerlige partiene. De fleste kommentatorer peker på hvor bemerkelsesverdig svak oppslutningen om de rødgrønne partiene ble etter åtte år i opposisjon.

Gerhardsen ser valgresultatet som en god mulighet for å realisere sentrum-venstre løsninger, og peker særlig på at Centern (C) og Folkpartiet (Fp) kan være gode samarbeidspartnere for Socialdemokraterna (S). Men begge de to nevnte partier er mer borgerlig orientert enn sine norske søsterpartier, og i økonomisk politikk står de nærmest til høyre for Moderaterna (M).

Det er selvsagt mulig at C og Fp, og til og med M, kan søke kompromisser for å hindre at Sverigedemokraterna får innflytelse, men noe nærmere samarbeid er lite trolig. Det er heller ikke mange som tror at reformene og skattelettelsene som er gjennomført de siste åtte årene blir reversert, ettersom Socialdemokraterna langt på vei har akseptert Alliansens reformer. SVTs Mats Knutson skriver i en kommentar til den nye regjeringen at det er uklart hvordan Løvfen skal skape ny politikk, all den tid han mangler et klart flertall i riksdagen.

Valgene i 2010 og 2014 representerer på mange måter en milepæl i svensk politisk historie i den forstand at den sosialdemokratiske dominansen er over. Professor Bo Rothstein oppsummerer i Foreign Affairs valget i 2014 som ”The end of Swedish Exceptionalism”.

Sverige har riktignok fått en ny sosialdemokratisk statsminister, men tiden hvor det å være leder av Socialdemokraterna var synonymt med å være statsminister er definitivt over.

Innlegget er publisert hos Minerva 10.10.14.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Look to Sweden

    3. oktober 2014

    «Fredrik Reinfeldt går av som statsminister i Sverige. Til tross for lavkonjunktur og finanskrise, har han ledet landet gjennom åtte gode år. Det er imponerende,» skriver Eirik Løkke i VG. «Reinfeldt forlater et Sverige som er i bedre økonomisk stand enn da han overtok. Det kommer også til å bli hans politiske ettermæle.»

    Les mer »
  • Nytt Civita-notat: Allianse-regjeringen i Sverige 2006-2014

    1. oktober 2014

    Den økonomiske politikken og reformagendaen til den borgerlige Alliansen i Sverige har vært omdiskutert. Mens endringene ofte har fått positiv oppmerksomhet i Europa, har utviklingen stort sett blitt karakterisert i negative ordelag av venstresiden i Norge. Ser man på de økonomiske indikatorene, viser de at perioden 2006-2014 i all hovedsak har vært en god periode for Sverige.

    Les mer »
  • Den svenske kulturdebatten

    4. desember 2013

    «Sett med norske øyne er det Sverige som skiller seg ut som en anomali i debatten om kultur, nasjonalisme og innvandring. Nøyaktig hvordan broderfolket havnet i denne situasjonen er uklart, men noe av forklaringen er muligens å finne i Johan Lundbergs bok Ljusets fiender,» skriver Eirik Løkke hos Minerva.

    Les mer »
  • Den svenske modellen

    29. november 2011

    Den finske tankesmien Libera har laget en rapport om den svenske modellen: «What should other nations learn from the Swedish model? The success of Swedish society is not linked to the welfare state as is often assumed. Rather, it is the result of cultural and demographic factors, as well as a favorable business environment, throughout most of Sweden’s modern history.»

    Les mer »
  • Det svenske valget – et systemskifte?

    8. november 2006

    CIVITA FROKOSTMØTE: Hva var suksesskriteriene for Sveriges brede borgerlige samarbeid? Politisk sjefredaktør i Svenska Dagbladet og medlem av Civitas fagråd, PJ Anders Linder innledet om høstens maktskifte i Sverige. Partilederne Erna Solberg og Siv Jensen kommenterte.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »